Frøken Sørlands barmhjertighet over stygge rom

Jeg sitter her og nyter denne vakre søndagskvelden innendørs. Godt tilbakelent i sofaen, med beina på bordet og iste'en stående klar til å leske strupen når jeg føler det er nødvendig. Foran meg står tv'en og flimrer. Jeg var stilt den inn på tv3 hvor de for øyeblikket viser programmet 'Norges styggeste rom'. For dere som ikke har fått med dere denne herligheten av tv-underholdning kan jeg forklare det fort. Vår alles kjære Kathrine Sørland har fått med seg to designere og jakter landet rundt for å finne Norges styggeste rom innenfor diverse kategorier. Permien for å ha et grusomt rom er en total oppussing av det nevnte rommet, en vandrepokal og tittelen "Norges styggeste rom". Joda, fint program dette..


Så tilbake til stuen der jeg sitter og nyter kvelden. Denne kvelden skal altså skjønnhetsdronninga Kathrine ta for seg Norges styggeste stue. Den fant de i en leilighet i Oslo. Ja, stua der er virkelig grusom. Ødelagte møbler, litt halvveis malingsarbeid og enorme mengder rot. For å ikke å glemme at det faktisk ikke har vært vasket der siden de flyttet inn. Det overrasker meg absolutt ikke at oppussingseksperten Halvor (kjent fra Homsepatruljen) måtte løpe ut for å unngå å kaste opp.. Stua bærer tydelig preg av å ha holdt en fest eller to for mye.

Jeg er enig i at stua er grusom og enig i at den virkelig trenger oppussing. Likevel er jeg litt overrasket over at de har valgt nettopp denne leiligheten. Leiligheten fungerer nemlig som et kollektiv. Det bor to jenter og to gutter der. En herlig blanding av studenter og arbeidende unge. Ja, de fortjener virkelig et skikkelig sted å være, men er dette riktig måte å gjøre det på?

De pusser som nevnt opp et kollektiv. Det vil si et sted som i stor grad har mye gjennomtrekk av beboere og lite kontroll med hva som skjer. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men i stor grad de kollektivene jeg har vært borti hvor det bor flere ulike mennesker som ikke kjenner hverandre fra før. I tillegg har kollektiver stort sett tilholdssted i leiligheter som ikke eies av alle beboerne, men som kun leies. Det vil altså si at det er huseierne som er ansvarlige for oppussing, osv.

Denne leiligheten har fått en tilnærmet totalrenovert stue. Ikke bare har de klasket maling på veggene og hengt opp nye gardiner. De har også lagt inn fullstendig opplegg med flatskjerm-tv, surround-system for lyd og nye dataer på et eget studierom. Ja, det overrasker meg at de har brukt så mye penger på en slik leilighet. Hvorfor? Rett og slett fordi det i teorien er ingen som eier dette de har ordnet. Det eies like mye av alle og hva gjør man da når noen flytter? Det kjente kollektiv-problemet med gjennomtrekk av beboere, ja. For ikke å glemme at huseiere faktisk kan kaste ut folk ved å ha ønske om å flytte inn selv. Altså kan denne jobben være gjort til svært liten nytte for de unge menneskene som faktisk blottlagt seg selv og sine dårlige vaner ved å ha meldt seg på dette programmet..

Jeg har lite tro på at dette kollektivet kan klare å opprettholde standarden og ta vare på det de har fått. Ikke fordi jeg har lite tro på akkurat disse personene, men fordi jeg vet hvordan student- og kollektiv-livet fungerer. Det er synd, men sant.. Jeg må få legge til at Kathrine og design-gutta har gjort en ypperlig jobb! Stua ble fantastisk flott og jeg er sikker på at de som bor der vil få mange fine hverdager og fester i et slikt rom. Likevel tror jeg de kunne utrettet mye mer et annet sted. De hadde kanskje ikke kvittet seg med Norges styggeste stue, men de ville kanskje skapt et mer varig resultat for noen som virkelig ville hatt nytte av det over lang tid..

I familieselskap uten familien

Hva sier du til en aften ute på terassen? Med grilling, god vin, hyggelige mennesker og ild i peisen? Med gode historier, mye latter og diskusjoner om alt fra forsikringsselskaper og husbygging til ferieplaner og kakeoppskrifter. Nei, det høres kanskje ikke så verst ut..

Jeg er faktisk enig. Det er ikke så verst slik. Det vet jeg for slik var nemlig kvelden min i går. Vi var på grilling hos bonusbesteforeldrene mine (les: mormor&morfar til 'mannen i mitt liv'). En kveld fylt med alt det nevnte, og enda mer. Familieselskaper er en hyggelig greie, men det blir litt absurd når det ikke er din egen familie. Man merker at man ikke hører helt hjemme blant fire generasjoner godt sammensveiset slekt, selv om man er både ønsket og velkommen.

Jeg sliter nemlig litt med å følge med om de lange historiene om morellen (les: mor ellen), fru blom og herr hvermannsen. Mennesker jeg aldri har møtt og nok heller aldri kommer til å møte ettersom de allerede har vandret heden. Selv om historiene er morsomme i seg selv, så blir det litt feil å le med. Det ligger som mye mellom linjene i en slik historie. Det er så mye jeg føler at bare blir antagelser fra min side, selv om det er selvfølgeligheter for alle andre der. Hvis du skjønner.. Ikke minst føler jeg meg litt utenfor når alle andre har noe å bidra med mens jeg selv sitter der med glasset i hånda konstant for å skjule min manglende deltagelse.

Noe av det som reddet meg litt i går var at jeg ikke var den eneste som var der "på prøve". Jeg har tross alt vært med på leken i snart 5 år og begynner å forstå en del. Verre er det med 'frøken m', min forhåpentligvis fremtidige svigerinne. Til tross for hennes beskjedne erfaring klarer hun seg bra. Og heldigvis har vi også hverandre og man er som sagt sterkere sammen. 'Mannen i mitt liv', hans bror og vi to unge damene forskanset oss på en måte i et hjørne av langbordet i går. Uten det disse menneskene i umiddelbar nærhet tror jeg det hadde blitt en meget taus kveld for min del. Uansett hvor mye rødvin man heller i seg og denne leskedrikkens effekt på snakketøyet, så er det begrenset hvor mye man tør å slippe seg løs.

Man må nemlig spille et lite spill når man er med på slike happenings. Det er en fin balanse mellom høflighet, deltagelse og beskjedenhet. Hva man IKKE sier og IKKE gjør er minst like viktig som det som faktisk skjer når man er der. Det høres kanskje rart ut, men slik er det. Akkurat som en slags opptaksprøve eller et realityshow der du kan ende opp med å bli stemt ut på slutten av kvelden. Ikke at denne familien ville gjort det mot noen da.

Nei, takk gud for enorme mengder vin, en småberuset vertinne som for all del ikke skulle la noen glass stå tomme og en svigermor som en gang selv har vært i mine sko. Jeg overlevde kvelden og sitter faktisk igjen med noen koselige minner (i tillegg til rødvinsrusen som ikke helt vil slippe taket i dag). Ikke minst har jeg lært noe nytt. Kanskje det vil enda lettere å delta på neste familiehappening? For det er nemlig noe man må lære seg når det å passe inn i familieselskaper uten sin egen familie..

Mitt skip er lastet med sommer :)

Da jeg var ute og gikk tidligere i dag begynte jeg å tenke på alle de koselige lekene og sånt vi hadde som små. Hver sommer lekte vi ute fra morgen til kveld, negerbrune og lykkelige. Vi var flinke til å underholde oss selv. Det var på den tiden jeg konstant gikk rundt med en sprettball eller tennisball i lomma – klar til å finne på noe med ethvert menneske som var klar til å leke. Jeg hadde sikkert vært et enkelt offer for kidnappere, men utrolig nok så overlevde jeg denne faren. Blant lekene vi ofte var opptatt med finner vi ’boksen går’, jojo-triksing, diverse klappeleker, hoppetau og den allerede nevnte sprettballen. En av lekene vi ofte hadde når vi skulle ha litt roligere aktiviteter var ”Mitt skip er lastet med...” Denne leken kan brukes i de fleste sammenhenger og av de fleste folk. Det er nemlig ingen aldersbegrensning på dette. Derfor har jeg valgt å gå tilbake til barndommen i dag. Vi leker altså ”mitt skip er lastet med..” Jeg har valgt temaet sommer.



Mitt skip er lastet med...

Ananas – sommerens frukt!
Bading – viktig kilde til avkjøling når temperaturen nesten sprenger gradestokken
Cider – min tørstedrikk på sene kvelder
Druer – deilige å fryse ned og bruke som isbiter i drikkevannet
Eventyr – hvem vet hvilke eventyr som venter?
Festival – viktig å få med seg den musikalske siden ved denne årstiden!
Grilling – det eneste man orker å gjøre når det er middagstid
Hammock – skal slappe av på pappas veranda i en slik ;)
Iskrem – kanskje jeg til og med lager min egen...?
Jordbær – finnes det noe som minner mer om sommer enn dette?
Krabber – det årlige krabbelaget med bonus-besteforeldrene
La Manga – stedet hvor vi skal nyte livet i Spania
Mygg – hører sommeren til om vi liker det eller ei
Naken – ja, nå kan man faktisk gå uten klær..
Overnatting – foregår under åpen himmel på festivalene og på øyturer
Pølser – hører hjemme på grillen når det er middagstid i parken
Q-tips – til å tørke vannet ut av ørene etter et forfriskende bad
Ripsgele – et deilig hjemmelaget minne fra sommerne da jeg var liten
Sol – ja, jeg håper årets sommer blir mer solfylt enn i fjor!
Turister – folk med kamera på størrelse med halve Sudan som sperrer utsikten for deg ved alle turistattraksjoner i mils omkrets
Ultrafiolette stråler – viktig å passe seg for hvis man ikke vil bli solbrent^^
Vann – sommer betyr vann på alle kanter!
Wakeboard – gjett hva jeg skal lære meg i sommer...??
X’er – folk man helst ikke vil møte på når man er på ferie...
Yatzi – tidsfordriv når det er dårlig vær på hyttetur
Zzz – på tide å ta igjen den søvnen man utsatte pga eksamen og stress
Æ – æææh...finner ikke på noe her!
Øl – kan ikke se for meg en sommer på øya uten øl!
Åpenhet – folk åpner både hus og hjem når varmen kommer snikende :)




Hva er ditt skip lastet med...?

kjærestetorsdag

I går var det altså kjærestetorsdag. Det er et merksnodig navn å sette på en dag. Kjærestetorsdag kan komme snikende hver uke. Ut fra navnet så skjønner du kanskje at det må være en torsdag, men det kommer nødvendigvis ikke hver torsdag. Det forutsetter at man har en armkrok å krype inn i, samt tid til en rolig kveld med kos av ulikt slag.

Grunnen til at vi kaller det dette er en lang historie, men den kan gjøres kort.. Jeg hadde en ex som hadde masse rare greier for seg. Helt fra han var liten har han ofte sagt mye rart og misforstått mye som ble sagt. Han er forresten svensk, uten at man kan skylde hans tidvis manglende intelligens på dette. En av tingene han misforstod var skjærtorsdag. Inni hans hodet ble dette til "kjærestetorsdag" og slik var det i mange år. Etter at jeg fikk høre om denne historien begynte vi å feire kjærestetorsdag. Ikke i påska, men en hvilken som helst torsdag da vi hadde tid til hverandre. Fordelen med å bruke en torsdag på dette var jo at det ikke gikk utover vårt sosiale liv i helgene. Selv etter at det ble slutt har jeg holdt på denne tradisjonen. Jeg mener altså at det er viktig å holde fast ved de gode tingene i livet :)

I går var det altså kjærestetorsdag her. 'Mannen i mitt liv' var hjemme fra tigerstaden for å lese her fremfor på de svette lesesalene på skolen, som fra før av er fylt opp med skippertak-studenter fra morgen til kveld. Klokt valg synes jeg, og krysser fingrene for at han faktisk får lest noe også mens han er her. I går tok vi oss tid til kjærestetorsdag-ritualet. Vi krøllet oss sammen i sofakroken og koste oss med skikkelig jente-film, hvitvin og skogsbærsmootie. Kan livet bli bedre?














P.S. I love you ;)

Om forskjellen i menn og kvinners tankegang

Et par sitter på resturant og spiser.

HUN tenker: Han er belest, det liker jeg! Og høflig, det er viktig, men er han oppmerksom? Han avbrøt meg to ganger. Ikke så bra... Vil han være romantisk selv etter mange år..? Vil han bli en god far..? Vil han passe på meg hvis jeg blir syk..? Kan jeg stole på han..? Er han trofast..? Er han god i senga..? Har han humor..? Er han noe å satse på..?

HAN tenker: Greit foran, grei bak. Greit for meg.

Klar, ferdig...ferie?

I skrivende stund er det akkurat 24 timer siden gikk jeg smilende langs en av Oslos mange gater. Eksamen var akkurat levert og jeg var ferdig for denne gang. En eksamen mindre, et år nærmere målet. Jeg er skritt nærmere ferdig. Akkurat det ordet skremmer meg. Ferdig. Jeg liker nemlig ikke når ting tar slutt.

Det høres kanskje rart ut, men jeg er på en måte litt redd for det ukjente. Jeg liker ikke helt det med å kaste seg inn i nye situasjoner og bare skulle ta imot det som kommer. For hvem vet hva man møter på? Jeg liker forutsigbarhet.

En annen side ved det når ting tar slutt er at det faktisk føles litt trist. Trist å ikke lenger skulle få møte de samme folka, gjøre de samme tingene. Trist å ikke lenger ha det som alltid har vært. For man skaper et forhold til det man har. Både på godt og vondt. Det blir på en måte som et kjærlighetsforhold. Noen ganger møter man noe man liker, andre ganger liker man det ikke fullt så godt. Likevel er det trist når det tar slutt. Selv om man kanskje ikke savner selve forholdet, så savner man ting rundt det. De små tingene som betyr så mye.

Fordelen med at noe tar slutt er jo at noe nytt begynner. Noe nytt å spennende. Ny dag, nye muligheter. Og selv om det hverken er forutsigbart eller akkurat som det man hadde, så kan det bringe noe bedre. Jeg har en tendens til å ofte glemme dette, og akkurat derfor har jeg et fint ordtak lagret på mobilen. "Når en dør lukkes, åpnes en ny. Men vi ser ofte så lenge og fulle av beklagelse på den lukkede døren at vi ikke ser dem som åpnes for oss." Jeg synes det er et fint ordtak. Viktig å huske på at man alltid får nye muligheter, at det alltid kan komme noe bedre selv om noe bra tar slutt.

Nå er en periode slutt for min del, men bare for en stund. Jeg har begynt på sommerferien. Det siste halve året har gått så fort at jeg ikke engang har rukket å telle ned med "klar, ferdig, gå!".. Derfor ble det i dag "klar, ferdig, ferie!" Det kom overraskende på, men er veldig velkomment. For nå som jeg har minnet meg selv på at ny dag = nye muligheter, og også muligheten for noe bedre, så er jeg ikke lenger like redd for å kaste meg ut i det. Jeg tror nemlig denne sommeren kommer til å bli fin, selv om den garantert ikke blir som de somrene jeg har opplevd tidligere.

I must confess..

Jeg har noe å tilstå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det frem, men det er vel bedre å kaste det ut i det åpne nå, fremfor å vente. For sannheten er vel ikke som en god vin?

Jeg har nemlig vært utro. For første gang i mitt liv, dersom man ikke regner med alle gangene jeg har klappet på nabokatten fremfor min egen pus. (Nei, dette er ikke en metafor og pus er ikke et kosenavn på 'mannen i mitt liv'! Bare så det er oppklart..) Dette nye og fristende eventyret jeg har begitt meg ut på rammer faktisk i svært liten grad 'mannen i mitt liv'. Han vil hvertfall ikke merke noen forandring. Det går først og fremst utover meg selv, så utover det jeg skriver og til slutt berører det kanskje dere som leser og kommenterer alle mine rariteter og abstrakte tanker. Jeg har nemlig vært utro mot blogger.com og min kjære blogspot-blogg.

I et svakt øyeblikk i går klarte nemlig noe å overtale meg til å opprette en blogg.no-blogg. Ikke noen, men noe. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig satt jeg med en helt ny blogg foran meg. Jeg føler meg som en sviker og en hykler som faktisk vurderer å legge min kjære følgesvenn død og bevege meg over på nye jaktmarker. Men likevel føles dette riktig. Jeg synes blogg.no er et enklere system, selv om det også innebærer færre valgmuligheter. En annen sak er at det gir tilgang til større lesergrupper. Jeg har nemlig kommet frem til at å lese blogger på blogspot og wordpress stort sett gir meg veldig lite. Jeg kan dessverre hverken tsjekkisk, portugisisk eller italiensk. For ikke å nevne alle de andre språkene jeg finner blogger skrevet på. Nei, det enkle er ofte det beste. Tror jeg holder meg til norsk rett og slett.. Jeg føler meg forresten litt som kjærringa mot strømmen, ettersom alle andre tydeligvis bytter motsatt vei. Men men.. Jeg har aldri vært noen særlig fan av å dilte etter gjengen.

Så da var nyheten ute. Den nye bloggen ligger her. Sjokkerende nok så er den veldig lik, selv om den foreløpig bare inneholder to innlegg og designet er tilnærmet ikke-eksisterende. Dette skal dog snart endres på. Den kommer også til å ha samme funksjon og jeg vil fortsette å skrive om de samme temaene. Blogspot-bloggen skal få slippe å dø sånn umiddelbart. Den har vært en altfor god venn til å ofres slik. Derfor vil jeg i en periode bruke begge bloggene når jeg skriver innlegg, altså poste dobbelt. Vi får se hvor lenge jeg holder på slik, men jeg føler at denne avskjeden kan ta litt tid..

Vel, da har jeg i det minste tilstått. Håper dere fremdeles vil ta turen innom min kjære blogg (uansett hvilket sted) sånn i tide og utide. Vi snakkes.. ;)

Magiske penger...?

Jeg sitter her og ser på FrokostQuiz. Tragisk, ja. Jeg vet det, men jeg gjør det rett og slett fordi det er morsomt å se på. Folk har utrolig mange rare fakter som de tydeligvis ikke tenker over, men som blir veldig lette å se når de får sine '15 minutes of fame'. For ikke å snakke om at det i tide og utide dukker opp enkelte kjente ansikter.

FrokostQuiz kan ikke akkurat sies å være tv2s beste program. Det har heller ikke de beste programlederne. To jenter som med skringende stemmer prøver å uttrykke hvor enkelt det er å vinne og at man rett og slett er dum dersom man ikke forstår dette. At man rett og slett ikke vil sitt eget beste dersom man ikke ringer inn når man har forstått rebusen. En rebus som forøvrig ofte er på barneskole-nivå og i tillegg slenger de ut x antall hint, til de til slutt nesten har avslørt svaret. Det er jo så billig, så enkelt, så få som ringer inn og man har SÅÅÅ store sjanser for å vinne! Jeg vet at det er markedsføring og enkelte tomme sjeler blir nok også påvirket av dette. Jeg skulle bare ønske at det var et snev av sannhet i det de prøver å få frem..

Den enen delen av konkurransen er en seer-konkurranse. Man løser en rebus på skjermen og ringer inn eller sender sms. Så må man svare på 8 spørsmål og den som er raskest blir med i trekningen av en pengepremie. For dette betaler man ca 15 kr i minuttet. I dag har denne konkurransen en hovedpremie på ca 100 000 kroner. Det er utrolig hvor mye de pengene kan gjøre for deg. Enten så er det min forståelse av penger det er noe galt med, eller så har programlederen forstått noe som jeg ikke har. Det er nesten så jeg lurer på om det er noe magisk med disse pengene, for jeg hadde aldri i verden klart å realisere det programlederen foreslår hvis jeg en dag klarer å jobbe meg opp 100 000 kr på kontoen.

For 100 000 kroner kan du altså (i følge programlederen) realisere en av følgende drømmer:

* Ta med deg hele familien og bo på 5 stjerners hotell hele sommerferien
* ...og fremdeles ha 50 000 kr igjen..
* Dra på jordomseiling
* Slette hele studielånet ditt
* Kjøpe deg en NY bil!

Ja, det er ikke måte på hvor langt de pengene man vinner i dette programmet kan strekke. Vel og merke kan vinne. Har du noengang opplevd at den som ringer inn faktisk trekker ut denne stjerna eller jokeren eller hva de nå enn kaller det?? Det har nemlig ikke jeg. Og jeg har sett mange av disse programmene nå. I dag fikk den heldige vinneren hele 9000 kr. Ikke dårlig det heller, og hvertfall ikke med tanke på hvor langt de magiske pengene man vinner i FrokostQuiz kan strekke ;)

Frøken Verdensmester

Jeg liker egentlig ikke at folk skryter seg selv opp i skyene og fremstår som de reneste geniene. Det er utrolig hva folk blir verdensmestere i når de forteller historier og legger ut om hva de kan og hva de har oppnådd. Likevel skal jeg til å gjøre akkurat det samme selv nå. Jeg er nemlig verdensmester i å utsette..

Ja, det er helt sant. Jeg utsetter det meste jeg kan utsette. Klesvasken tas aldri før skapet er tilnærmet tomt, jeg tar aldri ut søpla før den nesten renner over og jeg vasker ikke gulvet før jeg kan se at det er skittent. Dette høres da kanskje til en viss grad normalt og uskyldig ut tenker du, men jeg kan fortsette jeg..

Posten tas kanskje inn annehver dag. Hvis jeg gidder å gå ut akkurat den dagen da. Alle brev som ikke ser spennende ut (les: alt fra banken, lønningsslipper, osv) legges i en bunke som jeg åpner en dag jeg har noe annet å gjøre som jeg helst vil utsette litt til. Alle regninger legges i en bunke som betales i samme slengen sånn når det nærmer seg forfallsdato. Hvorfor skal jeg gidde å gjøre det før...? Og har jeg vært ute og reist, så kan jeg nesten love at etter en uke står bagen nesten like full på samme sted som jeg dumpet den. Men det høres kanskje greit ut dette også. Det er tross alt relativt beskjedne utsettelser som har minimale konsekvenser i det daglige.

Men lista stopper ikke her.. Jeg flyttet inn i ny leilighet i november, men har enda ikke klart å fikse innbo-forsikring. Jeg har heller ikke pakket ut alt eller pusset opp ferdig. Adresseforandringa fikk jeg ikke ordna før i mars, da jeg tilfeldigvis var innom skatteetaten og jeg ikke så noen grunn til å utsette det lenger.

Og sist, men ikke minst.... Dette er kanskje den værste til nå. Jeg utsetter å lese til eksamen. Det skal helst utsettes lengst mulig. Helst til siste kvelden før. Til nå i år har jeg hatt to eksamener. Den ene var en hjemmeoppgave hvor jeg ikke engang gadd å åpne bøkene før jeg fikk oppgaven. Den andre leste jeg til kvelden før. Det sykeste er at det gikk greit også. Ikke veldig bra, men absolutt godkjent. Og på onsdag er altså min siste eksamen for dette semesteret. Hele 33 timer igjen nå, og hva gjør jeg? Jo, jeg utsetter lesinga.. Ehm.. Kanskje ikke den beste tiden jeg kunne valgt å blogge på, men hva gjør man ikke for å utsette litt til..? ;)

Med dette tror jeg at jeg ganske så trygt kan skryte på meg å være verdensmester i å utsette! Noen som vil utfordre meg...?



PS: Må forøvrig legge til at det ikke ser ut som et bomba horehus her, til tross for mine tidvise utsettelser med huslige gjøremål. Hver ting har sin plass og jeg er flink til å rydde underveis. Der det finnes rot er det også system i rotet. Bare så det er sagt..

22 kg fra eller til...hva er vel det?

Jeg kom til å tenke på noe i natt. Ja, det er utrolig hvilke tanker som popper opp i hodet når man ikke får sove.. Denne gangen gikk det på noe som for tiden er mye omdiskutert: I hvilke tilfeller ville man IKKE merket en forskjell på 22 kg?? Det skal nemlig ganske mye til for å la være å merke en slik forskjell i vekt..

Ja, jeg snakker om kokain-saken fra Bolivia. Bare for å få litt fakta på bordet først. De var tre jenter (og hun enes datter på 2 år) med hver sin koffert. Det vil si tre kofferter. De veide (i følge vg.no henholdsvis 35, 32 og 27 kg. Kokainbeslaget var på ca 22 kg og dette var sydd inn i dobbeltbunner på 11 adidas-bager de hadde kjøpt. Det vil si at det lå ca 2 kg (+ innpakkingen) i hver bag. La oss si dette er 2,5 kg. Fordeler man antall bager de hadde med seg likt mellom de tre blir det 4 bager på to av dem og 3 bager på den siste. Dette utgjør omtrent 7,5-10 kg. Hvordan i huleste heite kan de har unngått å oppdage at kofferten veide nærmere 10 kg mer enn før de dro?? Greit at souvenirer veier en del, men det er da grenser..

Så tilbake til det med i hvilke tilfeller man ville merket en slik forskjell eller ikke.. Det finnes faktisk en "lov" om dette. For hvert 40. gram kan man legge på 1 gram uten å merke forskjell i vekt. Det vil si at 40 og 41 gram oppleves som like tungt, mens man vil merke en liten forskjell mellom 39 og 40 gram, eller 40 og 42 gram. Eller for hver 40. kg kan man legge på 1 kg. Da er det enkelt å regne ut hvor mye som skal til for at man ikke merker en forskjell på 22 kg.

22 kg x 40 = 880 kg

Det vil si at den samlede vekten på koffertene til våre små smuglere i Bolivia må ha veid over 880 kg, eller ca 300 kg per kolli, for at man ikke skal kunne kjenne denne vekten. Det vet vi jo at ikke er realiteten.. Så...22 kg fra eller til?
"Nei, vi har ikke puttet 22 kg ekstra i bagasjen. Nei, vi har ikke gjort dette. Noen må ha lurt oss, eller plantet stoffet." De tre jentene innrømmer faktisk å ha kjøpt disse bagene. Og hvem ville vel ikke reagert når en liten bag veier over 3 kg?? Det er faktisk litt vekt, det.. Legger man til det faktum at de faktisk hadde kjøpt disse bagene som var innsmurt i kaffe, så blir det enda mer mistenksomt.

Beklager, men så lettlurt er hvertfall ikke jeg... Skyldig eller ikke skyldig, det vet jeg ikke svaret på. Det eneste jeg vet sikkert er at de MÅ ha merket den ekstra vekten de bar med seg.. Greit at de er unge, men LITT fornuft bør de da ha!

"Alt" om meg....?

Fant denne hos Frøken Makeløs, og sporet den tilbake til orginalen hos Annikken. Her kommer altså min versjon, etter inspirasjon fra Frøken Makeløs....


Jeg har aldri vært forlovet og mitt lengste forhold varte i 3,5 år. Jeg har faktisk bare hatt lange forhold.. Den siste gaven jeg mottok var sjokolade fra mamma sin Dublin-tur. Nam nam ;) Sist gang jeg trente var vel da jeg svømte på torsdag, før det var en gang forrige uke. Jeg bruker mye penger på mat, reise og sko. Det er nødvendig, føler jeg. Man kan vel aldri ha for mange par sko? Det siste jeg spiste var mamma sin hjemmelagde middag.

Det første jeg legger merke til ved det motsatte kjønn er utstrålingen. Øynene er også viktige, og hendene. Favorittsangen min er nok vanskelig å svare på hva er, men CocoRosie med K-Hole og Beautiful Boys er nok de mest spilte i lista mi på laptop’en akkurat nå. Ellers er jeg veldig glad i rock. For tiden bor jeg i en herlig leilighet i heimbygda. Akkurat passe stor, nærme sjøen og med god utsikt og sol på verandaen hele dagen! Ungdomsskolen jeg gikk på ligger ikke så langt unna. Favorittkjøpresenteret mitt er Sørlandssenteret, men jeg er der sjelden.

Den lengste jobben jeg har hatt er på meny, men det blir nok andre boller når jeg er ferdig utdannet ;) Jeg eier opptil flere par terninger, men tulleringer aldri til folk. Og jeg har faktisk aldri vært i et bryllup ettersom vennene mine ikke har begynt å gifte seg ennå..

Hvis jeg hadde vunnet i et lotteri tror jeg faktisk at jeg hadde ringt søsteren min først, og så kanskje mine beste venner. Det vil jeg si at er ’mannen i mitt liv’ og en venninne jeg har kjent siden begynnelsen av ungdomsskolen. Sist jeg så dem var i 17.mai-helga. Når det gjelder fastfood, så spiser jeg veldig lite av det. Hvis det først skulle skje så blir det nok take-away fra Dolly Dimples, hvis det regnes som fastfood da. Hva den største løgnen jeg har hørt er vet jeg rett og slett ikke, men jeg har en ex som har skrønet om det meste.

Mitt favorittsted å spise med venner må nok være på brygga, men jeg er også veldig glad i å lage mat selv. Bilen jeg stort sett kjører rundt i er en søt, liten, blå Ford Focus <3 Det beste kysset jeg har opplevd var av ’mannen i mitt liv’ og jeg kan ikke huske sist gang jeg gråt. Det værste jeg vet å spise må være mat som er altfor sterkt krydret. Jeg liker krydret mat, men det er ikke noe særlig når kryddersmaken overtar alt. Kebab er et eksempel på det..

Det jeg liker best med meg selv må være min evne til å improvisere for å dekke over noe jeg ikke kan, mens jeg er minst fornøyd med at jeg er verdensmester i å utsette ting.. Mitt lengste skift jeg har hatt på jobb er 07-18. Favorittfilmen min er kanskje Fucking Åmål, men jeg liker også litt sånn gammeldagse filmer som Dirty Dancing og Grease. De klassiske disney-filmene skal man heller ikke glemme helt ;) Jeg kan forøvrig _ikke_ synge, og jeg kan ikke huske den siste konserten jeg var på.

Mitt forrige kyss skjedde sist søndag kveld da ’mannen i mitt liv’ dro.. Det er ca en uke siden nå. Jeg forlater aldri huset uten mobilen og nøklene, men har som regel også med meg lommeboka, en ekstra genser eller jakke og ei vannflaske. Jeg har både en bærbar og to stasjonære pc’er. Nå ønsker jeg meg en mac :)

Favorittkomikerne mine er Ylvis-brødrene og Anne Kat. Hærland. Jeg røyker ikke. Stort sett sover jeg alene, men hver helg og litt oftere også har jeg besøk av ’mannen i mitt liv’. Det er deilig å ha en varm rygg å legge seg inntil og noen å varme kalde føtter på. Avstandsforhold funker veldig fint, men ikke over veldig lang avstand eller veldig lang tid – med mindre man satser alt på det og det er ’ment to be’. Jeg har bare blitt stoppet av politiet en gang, i en rutine-kontroll da jeg var på langtur med kjørelæreren. Jeg foretrekker pannekaker fremfor armeriddere, tror jeg. Kaffe er godt, og jeg liker eggene best ’sunny side up’.

Jeg tror ikke på astrologi. Den siste personen jeg snakket med på telefonen var pappa, og mitt siste ubesvarte anrop er fra søsteren min. Den nyeste meldingen på mobilen min er en mms fra svigers med bilde av utsikten fra leiligheten i Spania – den utsikten jeg skal nyte i 2 uker i sommer. Akkurat nå har jeg på meg en svart singlet og pysjbuksa. Jeg liker det meste av syltetøy. Favoritten er nok aprikos. Jeg kan spille biljard, men er ikke noe mer enn litt over gjennomsnittlig god. Pistasj-is er best og ja, jeg liker kart. Jeg har vært på flere tema-fester. Alt fra bad-taste og 80-talls-party til temaet trafikklys og ”kom som du IKKE er”!

Våren er nok min favorittårstid og sist jeg lo av noe dumt var da jeg hørte om ”senke bensinpris-aksjonen” i går. I dag våknet jeg rundt kl ti. Det beste med vinteren er nok at det blir så lyst og ser så pent, varmt og mykt ut med snø på trær og busker. Samt at man kan stå på snowboard og lage snømenn. Jeg har faktisk aldri fått bot. Det første kjæledyret mitt het Mini og var en bitteliten fisk. Når det gjelder pirater, så synes jeg at Kaptein Sabeltann er litt kul!

Jeg har alltid bursdag i høstferien. Seriøst, det bommer aldri... Hva jeg skal bli når jeg blir stor, det vet jeg faktisk ikke ennå. Men det blir nok noe stort ;) Jeg skal hvertfall bli gammel! Jeg sitter på en bærbar pc nå, men jeg har en stasjonær rett foran meg også. Og ja, jeg smiler nå :) Jeg savner forresten ’mannen i mitt liv’. Hvis jeg skulle dratt noe sted akkurat nå, så må det ha vært til leiligheten i Spania. Varmt og deilig.

Jeg er litt betatt for tiden, men det skal vi ikke gå nærmere inn på. Favorittnavnet mitt er Synne. Jeg har flere bikinier, blant annet i fargene rød, limegrønn, turkis, og svart. Jeg var ikke på ferie i forrige måned og har aldri vært på cruise. Jeg har en søster. Hun er 4,5 år eldre enn meg. Jeg er i overetasjen, ettersom leiligheten min ligger i 2. etasje.. Jeg har ikke på meg noen smykker nå, men Morgan-klokka og krokodille-smykket ligger på bordet ved siden av meg. Nå som jeg er ferdig med denne skal jeg kanskje se om jeg finner veien mot senga. På tide å få seg litt skjønnhetssøvn ;)

Tidenes lengste innlegg, men her finner dere bokstavlig talt alt om meg. Må bare beklage hvis det frem står som litt rotete, men jeg har bare svart på spørsmålene i den rekkefølgen jeg fant dem i orginalen. Nå gjenstår det bare å spørre; tar noen utfordringen med å skrive en slik om seg selv...?

Noen tanker, sånn sent en søndags kveld..

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg blir så lei meg av sånne bagateller?? Bare fordi han visstnok er opptatt (noe som det virker som skjer hver sommer), hvorfor er dette noe som gjør at jeg blir lei meg? Har skikkelig problemer med dette. Det er vanskelig, selv om jeg vet at jeg bare burde gi faen. Hvorfor klarer jeg ikke glemme deg? Hvorfor MÅ jeg kikke etter deg? Hvorfor bryr jeg meg egentlig? Du har aldri vært min, og du vil trolig heller aldri bli min. Likevel klarer jeg ikke helt å slutte å håpe...