Vivian - levende som aldri før..

Frøken Sørlands barmhjertighet over stygge rom

2008-06-01T21:29:00.002+02:00

Jeg sitter her og nyter denne vakre søndagskvelden innendørs. Godt tilbakelent i sofaen, med beina på bordet og iste'en stående klar til å leske strupen når jeg føler det er nødvendig. Foran meg står tv'en og flimrer. Jeg var stilt den inn på tv3 hvor de for øyeblikket viser programmet 'Norges styggeste rom'. For dere som ikke har fått med dere denne herligheten av tv-underholdning kan jeg forklare det fort. Vår alles kjære Kathrine Sørland har fått med seg to designere og jakter landet rundt for å finne Norges styggeste rom innenfor diverse kategorier. Permien for å ha et grusomt rom er en total oppussing av det nevnte rommet, en vandrepokal og tittelen "Norges styggeste rom". Joda, fint program dette..

Så tilbake til stuen der jeg sitter og nyter kvelden. Denne kvelden skal altså skjønnhetsdronninga Kathrine ta for seg Norges styggeste stue. Den fant de i en leilighet i Oslo. Ja, stua der er virkelig grusom. Ødelagte møbler, litt halvveis malingsarbeid og enorme mengder rot. For å ikke å glemme at det faktisk ikke har vært vasket der siden de flyttet inn. Det overrasker meg absolutt ikke at oppussingseksperten Halvor (kjent fra Homsepatruljen) måtte løpe ut for å unngå å kaste opp.. Stua bærer tydelig preg av å ha holdt en fest eller to for mye.

Jeg er enig i at stua er grusom og enig i at den virkelig trenger oppussing. Likevel er jeg litt overrasket over at de har valgt nettopp denne leiligheten. Leiligheten fungerer nemlig som et kollektiv. Det bor to jenter og to gutter der. En herlig blanding av studenter og arbeidende unge. Ja, de fortjener virkelig et skikkelig sted å være, men er dette riktig måte å gjøre det på?

De pusser som nevnt opp et kollektiv. Det vil si et sted som i stor grad har mye gjennomtrekk av beboere og lite kontroll med hva som skjer. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men i stor grad de kollektivene jeg har vært borti hvor det bor flere ulike mennesker som ikke kjenner hverandre fra før. I tillegg har kollektiver stort sett tilholdssted i leiligheter som ikke eies av alle beboerne, men som kun leies. Det vil altså si at det er huseierne som er ansvarlige for oppussing, osv.

Denne leiligheten har fått en tilnærmet totalrenovert stue. Ikke bare har de klasket maling på veggene og hengt opp nye gardiner. De har også lagt inn fullstendig opplegg med flatskjerm-tv, surround-system for lyd og nye dataer på et eget studierom. Ja, det overrasker meg at de har brukt så mye penger på en slik leilighet. Hvorfor? Rett og slett fordi det i teorien er ingen som eier dette de har ordnet. Det eies like mye av alle og hva gjør man da når noen flytter? Det kjente kollektiv-problemet med gjennomtrekk av beboere, ja. For ikke å glemme at huseiere faktisk kan kaste ut folk ved å ha ønske om å flytte inn selv. Altså kan denne jobben være gjort til svært liten nytte for de unge menneskene som faktisk blottlagt seg selv og sine dårlige vaner ved å ha meldt seg på dette programmet..

Jeg har lite tro på at dette kollektivet kan klare å opprettholde standarden og ta vare på det de har fått. Ikke fordi jeg har lite tro på akkurat disse personene, men fordi jeg vet hvordan student- og kollektiv-livet fungerer. Det er synd, men sant.. Jeg må få legge til at Kathrine og design-gutta har gjort en ypperlig jobb! Stua ble fantastisk flott og jeg er sikker på at de som bor der vil få mange fine hverdager og fester i et slikt rom. Likevel tror jeg de kunne utrettet mye mer et annet sted. De hadde kanskje ikke kvittet seg med Norges styggeste stue, men de ville kanskje skapt et mer varig resultat for noen som virkelig ville hatt nytte av det over lang tid..

I familieselskap uten familien

2008-06-01T14:02:00.003+02:00

Hva sier du til en aften ute på terassen? Med grilling, god vin, hyggelige mennesker og ild i peisen? Med gode historier, mye latter og diskusjoner om alt fra forsikringsselskaper og husbygging til ferieplaner og kakeoppskrifter. Nei, det høres kanskje ikke så verst ut..

Jeg er faktisk enig. Det er ikke så verst slik. Det vet jeg for slik var nemlig kvelden min i går. Vi var på grilling hos bonusbesteforeldrene mine (les: mormor&morfar til 'mannen i mitt liv'). En kveld fylt med alt det nevnte, og enda mer. Familieselskaper er en hyggelig greie, men det blir litt absurd når det ikke er din egen familie. Man merker at man ikke hører helt hjemme blant fire generasjoner godt sammensveiset slekt, selv om man er både ønsket og velkommen.

Jeg sliter nemlig litt med å følge med om de lange historiene om morellen (les: mor ellen), fru blom og herr hvermannsen. Mennesker jeg aldri har møtt og nok heller aldri kommer til å møte ettersom de allerede har vandret heden. Selv om historiene er morsomme i seg selv, så blir det litt feil å le med. Det ligger som mye mellom linjene i en slik historie. Det er så mye jeg føler at bare blir antagelser fra min side, selv om det er selvfølgeligheter for alle andre der. Hvis du skjønner.. Ikke minst føler jeg meg litt utenfor når alle andre har noe å bidra med mens jeg selv sitter der med glasset i hånda konstant for å skjule min manglende deltagelse.

Noe av det som reddet meg litt i går var at jeg ikke var den eneste som var der "på prøve". Jeg har tross alt vært med på leken i snart 5 år og begynner å forstå en del. Verre er det med 'frøken m', min forhåpentligvis fremtidige svigerinne. Til tross for hennes beskjedne erfaring klarer hun seg bra. Og heldigvis har vi også hverandre og man er som sagt sterkere sammen. 'Mannen i mitt liv', hans bror og vi to unge damene forskanset oss på en måte i et hjørne av langbordet i går. Uten det disse menneskene i umiddelbar nærhet tror jeg det hadde blitt en meget taus kveld for min del. Uansett hvor mye rødvin man heller i seg og denne leskedrikkens effekt på snakketøyet, så er det begrenset hvor mye man tør å slippe seg løs.

Man må nemlig spille et lite spill når man er med på slike happenings. Det er en fin balanse mellom høflighet, deltagelse og beskjedenhet. Hva man IKKE sier og IKKE gjør er minst like viktig som det som faktisk skjer når man er der. Det høres kanskje rart ut, men slik er det. Akkurat som en slags opptaksprøve eller et realityshow der du kan ende opp med å bli stemt ut på slutten av kvelden. Ikke at denne familien ville gjort det mot noen da.

Nei, takk gud for enorme mengder vin, en småberuset vertinne som for all del ikke skulle la noen glass stå tomme og en svigermor som en gang selv har vært i mine sko. Jeg overlevde kvelden og sitter faktisk igjen med noen koselige minner (i tillegg til rødvinsrusen som ikke helt vil slippe taket i dag). Ikke minst har jeg lært noe nytt. Kanskje det vil enda lettere å delta på neste familiehappening? For det er nemlig noe man må lære seg når det å passe inn i familieselskaper uten sin egen familie..

Mitt skip er lastet med sommer :)

2008-05-30T20:13:00.003+02:00

Da jeg var ute og gikk tidligere i dag begynte jeg å tenke på alle de koselige lekene og sånt vi hadde som små. Hver sommer lekte vi ute fra morgen til kveld, negerbrune og lykkelige. Vi var flinke til å underholde oss selv. Det var på den tiden jeg konstant gikk rundt med en sprettball eller tennisball i lomma – klar til å finne på noe med ethvert menneske som var klar til å leke. Jeg hadde sikkert vært et enkelt offer for kidnappere, men utrolig nok så overlevde jeg denne faren. Blant lekene vi ofte var opptatt med finner vi ’boksen går’, jojo-triksing, diverse klappeleker, hoppetau og den allerede nevnte sprettballen. En av lekene vi ofte hadde når vi skulle ha litt roligere aktiviteter var ”Mitt skip er lastet med...” Denne leken kan brukes i de fleste sammenhenger og av de fleste folk. Det er nemlig ingen aldersbegrensning på dette. Derfor har jeg valgt å gå tilbake til barndommen i dag. Vi leker altså ”mitt skip er lastet med..” Jeg har valgt temaet sommer.

Mitt skip er lastet med...

Ananas – sommerens frukt!
Bading – viktig kilde til avkjøling når temperaturen nesten sprenger gradestokken
Cider – min tørstedrikk på sene kvelder
Druer – deilige å fryse ned og bruke som isbiter i drikkevannet
Eventyr – hvem vet hvilke eventyr som venter?
Festival – viktig å få med seg den musikalske siden ved denne årstiden!
Grilling – det eneste man orker å gjøre når det er middagstid
Hammock – skal slappe av på pappas veranda i en slik ;)
Iskrem – kanskje jeg til og med lager min egen...?
Jordbær – finnes det noe som minner mer om sommer enn dette?
Krabber – det årlige krabbelaget med bonus-besteforeldrene
La Manga – stedet hvor vi skal nyte livet i Spania
Mygg – hører sommeren til om vi liker det eller ei
Naken – ja, nå kan man faktisk gå uten klær..
Overnatting – foregår under åpen himmel på festivalene og på øyturer
Pølser – hører hjemme på grillen når det er middagstid i parken
Q-tips – til å tørke vannet ut av ørene etter et forfriskende bad
Ripsgele – et deilig hjemmelaget minne fra sommerne da jeg var liten
Sol – ja, jeg håper årets sommer blir mer solfylt enn i fjor!
Turister – folk med kamera på størrelse med halve Sudan som sperrer utsikten for deg ved alle turistattraksjoner i mils omkrets
Ultrafiolette stråler – viktig å passe seg for hvis man ikke vil bli solbrent^^
Vann – sommer betyr vann på alle kanter!
Wakeboard – gjett hva jeg skal lære meg i sommer...??
X’er – folk man helst ikke vil møte på når man er på ferie...
Yatzi – tidsfordriv når det er dårlig vær på hyttetur
Zzz – på tide å ta igjen den søvnen man utsatte pga eksamen og stress
Æ – æææh...finner ikke på noe her!
Øl – kan ikke se for meg en sommer på øya uten øl!
Åpenhet – folk åpner både hus og hjem når varmen kommer snikende :)

Hva er ditt skip lastet med...?

kjærestetorsdag

2008-05-30T09:31:00.004+02:00

I går var det altså kjærestetorsdag. Det er et merksnodig navn å sette på en dag. Kjærestetorsdag kan komme snikende hver uke. Ut fra navnet så skjønner du kanskje at det må være en torsdag, men det kommer nødvendigvis ikke hver torsdag. Det forutsetter at man har en armkrok å krype inn i, samt tid til en rolig kveld med kos av ulikt slag.

Grunnen til at vi kaller det dette er en lang historie, men den kan gjøres kort.. Jeg hadde en ex som hadde masse rare greier for seg. Helt fra han var liten har han ofte sagt mye rart og misforstått mye som ble sagt. Han er forresten svensk, uten at man kan skylde hans tidvis manglende intelligens på dette. En av tingene han misforstod var skjærtorsdag. Inni hans hodet ble dette til "kjærestetorsdag" og slik var det i mange år. Etter at jeg fikk høre om denne historien begynte vi å feire kjærestetorsdag. Ikke i påska, men en hvilken som helst torsdag da vi hadde tid til hverandre. Fordelen med å bruke en torsdag på dette var jo at det ikke gikk utover vårt sosiale liv i helgene. Selv etter at det ble slutt har jeg holdt på denne tradisjonen. Jeg mener altså at det er viktig å holde fast ved de gode tingene i livet :)

I går var det altså kjærestetorsdag her. 'Mannen i mitt liv' var hjemme fra tigerstaden for å lese her fremfor på de svette lesesalene på skolen, som fra før av er fylt opp med skippertak-studenter fra morgen til kveld. Klokt valg synes jeg, og krysser fingrene for at han faktisk får lest noe også mens han er her. I går tok vi oss tid til kjærestetorsdag-ritualet. Vi krøllet oss sammen i sofakroken og koste oss med skikkelig jente-film, hvitvin og skogsbærsmootie. Kan livet bli bedre?

P.S. I love you ;)

Om forskjellen i menn og kvinners tankegang

2008-05-29T21:01:00.003+02:00

Et par sitter på resturant og spiser.

HUN tenker: Han er belest, det liker jeg! Og høflig, det er viktig, men er han oppmerksom? Han avbrøt meg to ganger. Ikke så bra... Vil han være romantisk selv etter mange år..? Vil han bli en god far..? Vil han passe på meg hvis jeg blir syk..? Kan jeg stole på han..? Er han trofast..? Er han god i senga..? Har han humor..? Er han noe å satse på..?

HAN tenker: Greit foran, grei bak. Greit for meg.

Klar, ferdig...ferie?

2008-05-29T13:29:00.003+02:00

I skrivende stund er det akkurat 24 timer siden gikk jeg smilende langs en av Oslos mange gater. Eksamen var akkurat levert og jeg var ferdig for denne gang. En eksamen mindre, et år nærmere målet. Jeg er skritt nærmere ferdig. Akkurat det ordet skremmer meg. Ferdig. Jeg liker nemlig ikke når ting tar slutt.

Det høres kanskje rart ut, men jeg er på en måte litt redd for det ukjente. Jeg liker ikke helt det med å kaste seg inn i nye situasjoner og bare skulle ta imot det som kommer. For hvem vet hva man møter på? Jeg liker forutsigbarhet.

En annen side ved det når ting tar slutt er at det faktisk føles litt trist. Trist å ikke lenger skulle få møte de samme folka, gjøre de samme tingene. Trist å ikke lenger ha det som alltid har vært. For man skaper et forhold til det man har. Både på godt og vondt. Det blir på en måte som et kjærlighetsforhold. Noen ganger møter man noe man liker, andre ganger liker man det ikke fullt så godt. Likevel er det trist når det tar slutt. Selv om man kanskje ikke savner selve forholdet, så savner man ting rundt det. De små tingene som betyr så mye.

Fordelen med at noe tar slutt er jo at noe nytt begynner. Noe nytt å spennende. Ny dag, nye muligheter. Og selv om det hverken er forutsigbart eller akkurat som det man hadde, så kan det bringe noe bedre. Jeg har en tendens til å ofte glemme dette, og akkurat derfor har jeg et fint ordtak lagret på mobilen. "Når en dør lukkes, åpnes en ny. Men vi ser ofte så lenge og fulle av beklagelse på den lukkede døren at vi ikke ser dem som åpnes for oss." Jeg synes det er et fint ordtak. Viktig å huske på at man alltid får nye muligheter, at det alltid kan komme noe bedre selv om noe bra tar slutt.

Nå er en periode slutt for min del, men bare for en stund. Jeg har begynt på sommerferien. Det siste halve året har gått så fort at jeg ikke engang har rukket å telle ned med "klar, ferdig, gå!".. Derfor ble det i dag "klar, ferdig, ferie!" Det kom overraskende på, men er veldig velkomment. For nå som jeg har minnet meg selv på at ny dag = nye muligheter, og også muligheten for noe bedre, så er jeg ikke lenger like redd for å kaste meg ut i det. Jeg tror nemlig denne sommeren kommer til å bli fin, selv om den garantert ikke blir som de somrene jeg har opplevd tidligere.

I must confess..

2008-05-28T07:26:00.004+02:00

Jeg har noe å tilstå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det frem, men det er vel bedre å kaste det ut i det åpne nå, fremfor å vente. For sannheten er vel ikke som en god vin?

Jeg har nemlig vært utro. For første gang i mitt liv, dersom man ikke regner med alle gangene jeg har klappet på nabokatten fremfor min egen pus. (Nei, dette er ikke en metafor og pus er ikke et kosenavn på 'mannen i mitt liv'! Bare så det er oppklart..) Dette nye og fristende eventyret jeg har begitt meg ut på rammer faktisk i svært liten grad 'mannen i mitt liv'. Han vil hvertfall ikke merke noen forandring. Det går først og fremst utover meg selv, så utover det jeg skriver og til slutt berører det kanskje dere som leser og kommenterer alle mine rariteter og abstrakte tanker. Jeg har nemlig vært utro mot blogger.com og min kjære blogspot-blogg.

I et svakt øyeblikk i går klarte nemlig noe å overtale meg til å opprette en blogg.no-blogg. Ikke noen, men noe. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig satt jeg med en helt ny blogg foran meg. Jeg føler meg som en sviker og en hykler som faktisk vurderer å legge min kjære følgesvenn død og bevege meg over på nye jaktmarker. Men likevel føles dette riktig. Jeg synes blogg.no er et enklere system, selv om det også innebærer færre valgmuligheter. En annen sak er at det gir tilgang til større lesergrupper. Jeg har nemlig kommet frem til at å lese blogger på blogspot og wordpress stort sett gir meg veldig lite. Jeg kan dessverre hverken tsjekkisk, portugisisk eller italiensk. For ikke å nevne alle de andre språkene jeg finner blogger skrevet på. Nei, det enkle er ofte det beste. Tror jeg holder meg til norsk rett og slett.. Jeg føler meg forresten litt som kjærringa mot strømmen, ettersom alle andre tydeligvis bytter motsatt vei. Men men.. Jeg har aldri vært noen særlig fan av å dilte etter gjengen.

Så da var nyheten ute. Den nye bloggen ligger her. Sjokkerende nok så er den veldig lik, selv om den foreløpig bare inneholder to innlegg og designet er tilnærmet ikke-eksisterende. Dette skal dog snart endres på. Den kommer også til å ha samme funksjon og jeg vil fortsette å skrive om de samme temaene. Blogspot-bloggen skal få slippe å dø sånn umiddelbart. Den har vært en altfor god venn til å ofres slik. Derfor vil jeg i en periode bruke begge bloggene når jeg skriver innlegg, altså poste dobbelt. Vi får se hvor lenge jeg holder på slik, men jeg føler at denne avskjeden kan ta litt tid..

Vel, da har jeg i det minste tilstått. Håper dere fremdeles vil ta turen innom min kjære blogg (uansett hvilket sted) sånn i tide og utide. Vi snakkes.. ;)

Magiske penger...?

2008-05-27T09:51:00.006+02:00

Jeg sitter her og ser på FrokostQuiz. Tragisk, ja. Jeg vet det, men jeg gjør det rett og slett fordi det er morsomt å se på. Folk har utrolig mange rare fakter som de tydeligvis ikke tenker over, men som blir veldig lette å se når de får sine '15 minutes of fame'. For ikke å snakke om at det i tide og utide dukker opp enkelte kjente ansikter.

FrokostQuiz kan ikke akkurat sies å være tv2s beste program. Det har heller ikke de beste programlederne. To jenter som med skringende stemmer prøver å uttrykke hvor enkelt det er å vinne og at man rett og slett er dum dersom man ikke forstår dette. At man rett og slett ikke vil sitt eget beste dersom man ikke ringer inn når man har forstått rebusen. En rebus som forøvrig ofte er på barneskole-nivå og i tillegg slenger de ut x antall hint, til de til slutt nesten har avslørt svaret. Det er jo så billig, så enkelt, så få som ringer inn og man har SÅÅÅ store sjanser for å vinne! Jeg vet at det er markedsføring og enkelte tomme sjeler blir nok også påvirket av dette. Jeg skulle bare ønske at det var et snev av sannhet i det de prøver å få frem..

Den enen delen av konkurransen er en seer-konkurranse. Man løser en rebus på skjermen og ringer inn eller sender sms. Så må man svare på 8 spørsmål og den som er raskest blir med i trekningen av en pengepremie. For dette betaler man ca 15 kr i minuttet. I dag har denne konkurransen en hovedpremie på ca 100 000 kroner. Det er utrolig hvor mye de pengene kan gjøre for deg. Enten så er det min forståelse av penger det er noe galt med, eller så har programlederen forstått noe som jeg ikke har. Det er nesten så jeg lurer på om det er noe magisk med disse pengene, for jeg hadde aldri i verden klart å realisere det programlederen foreslår hvis jeg en dag klarer å jobbe meg opp 100 000 kr på kontoen.

For 100 000 kroner kan du altså (i følge programlederen) realisere en av følgende drømmer:

* Ta med deg hele familien og bo på 5 stjerners hotell hele sommerferien
* ...og fremdeles ha 50 000 kr igjen..
* Dra på jordomseiling
* Slette hele studielånet ditt
* Kjøpe deg en NY bil!

Ja, det er ikke måte på hvor langt de pengene man vinner i dette programmet kan strekke. Vel og merke kan vinne. Har du noengang opplevd at den som ringer inn faktisk trekker ut denne stjerna eller jokeren eller hva de nå enn kaller det?? Det har nemlig ikke jeg. Og jeg har sett mange av disse programmene nå. I dag fikk den heldige vinneren hele 9000 kr. Ikke dårlig det heller, og hvertfall ikke med tanke på hvor langt de magiske pengene man vinner i FrokostQuiz kan strekke ;)

Frøken Verdensmester

2008-05-26T23:45:00.004+02:00

Jeg liker egentlig ikke at folk skryter seg selv opp i skyene og fremstår som de reneste geniene. Det er utrolig hva folk blir verdensmestere i når de forteller historier og legger ut om hva de kan og hva de har oppnådd. Likevel skal jeg til å gjøre akkurat det samme selv nå. Jeg er nemlig verdensmester i å utsette..

Ja, det er helt sant. Jeg utsetter det meste jeg kan utsette. Klesvasken tas aldri før skapet er tilnærmet tomt, jeg tar aldri ut søpla før den nesten renner over og jeg vasker ikke gulvet før jeg kan se at det er skittent. Dette høres da kanskje til en viss grad normalt og uskyldig ut tenker du, men jeg kan fortsette jeg..

Posten tas kanskje inn annehver dag. Hvis jeg gidder å gå ut akkurat den dagen da. Alle brev som ikke ser spennende ut (les: alt fra banken, lønningsslipper, osv) legges i en bunke som jeg åpner en dag jeg har noe annet å gjøre som jeg helst vil utsette litt til. Alle regninger legges i en bunke som betales i samme slengen sånn når det nærmer seg forfallsdato. Hvorfor skal jeg gidde å gjøre det før...? Og har jeg vært ute og reist, så kan jeg nesten love at etter en uke står bagen nesten like full på samme sted som jeg dumpet den. Men det høres kanskje greit ut dette også. Det er tross alt relativt beskjedne utsettelser som har minimale konsekvenser i det daglige.

Men lista stopper ikke her.. Jeg flyttet inn i ny leilighet i november, men har enda ikke klart å fikse innbo-forsikring. Jeg har heller ikke pakket ut alt eller pusset opp ferdig. Adresseforandringa fikk jeg ikke ordna før i mars, da jeg tilfeldigvis var innom skatteetaten og jeg ikke så noen grunn til å utsette det lenger.

Og sist, men ikke minst.... Dette er kanskje den værste til nå. Jeg utsetter å lese til eksamen. Det skal helst utsettes lengst mulig. Helst til siste kvelden før. Til nå i år har jeg hatt to eksamener. Den ene var en hjemmeoppgave hvor jeg ikke engang gadd å åpne bøkene før jeg fikk oppgaven. Den andre leste jeg til kvelden før. Det sykeste er at det gikk greit også. Ikke veldig bra, men absolutt godkjent. Og på onsdag er altså min siste eksamen for dette semesteret. Hele 33 timer igjen nå, og hva gjør jeg? Jo, jeg utsetter lesinga.. Ehm.. Kanskje ikke den beste tiden jeg kunne valgt å blogge på, men hva gjør man ikke for å utsette litt til..? ;)

Med dette tror jeg at jeg ganske så trygt kan skryte på meg å være verdensmester i å utsette! Noen som vil utfordre meg...?

PS: Må forøvrig legge til at det ikke ser ut som et bomba horehus her, til tross for mine tidvise utsettelser med huslige gjøremål. Hver ting har sin plass og jeg er flink til å rydde underveis. Der det finnes rot er det også system i rotet. Bare så det er sagt..

22 kg fra eller til...hva er vel det?

2008-05-26T13:15:00.004+02:00

Jeg kom til å tenke på noe i natt. Ja, det er utrolig hvilke tanker som popper opp i hodet når man ikke får sove.. Denne gangen gikk det på noe som for tiden er mye omdiskutert: I hvilke tilfeller ville man IKKE merket en forskjell på 22 kg?? Det skal nemlig ganske mye til for å la være å merke en slik forskjell i vekt..

Ja, jeg snakker om kokain-saken fra Bolivia. Bare for å få litt fakta på bordet først. De var tre jenter (og hun enes datter på 2 år) med hver sin koffert. Det vil si tre kofferter. De veide (i følge vg.no henholdsvis 35, 32 og 27 kg. Kokainbeslaget var på ca 22 kg og dette var sydd inn i dobbeltbunner på 11 adidas-bager de hadde kjøpt. Det vil si at det lå ca 2 kg (+ innpakkingen) i hver bag. La oss si dette er 2,5 kg. Fordeler man antall bager de hadde med seg likt mellom de tre blir det 4 bager på to av dem og 3 bager på den siste. Dette utgjør omtrent 7,5-10 kg. Hvordan i huleste heite kan de har unngått å oppdage at kofferten veide nærmere 10 kg mer enn før de dro?? Greit at souvenirer veier en del, men det er da grenser..

Så tilbake til det med i hvilke tilfeller man ville merket en slik forskjell eller ikke.. Det finnes faktisk en "lov" om dette. For hvert 40. gram kan man legge på 1 gram uten å merke forskjell i vekt. Det vil si at 40 og 41 gram oppleves som like tungt, mens man vil merke en liten forskjell mellom 39 og 40 gram, eller 40 og 42 gram. Eller for hver 40. kg kan man legge på 1 kg. Da er det enkelt å regne ut hvor mye som skal til for at man ikke merker en forskjell på 22 kg.

22 kg x 40 = 880 kg

Det vil si at den samlede vekten på koffertene til våre små smuglere i Bolivia må ha veid over 880 kg, eller ca 300 kg per kolli, for at man ikke skal kunne kjenne denne vekten. Det vet vi jo at ikke er realiteten.. Så...22 kg fra eller til?
"Nei, vi har ikke puttet 22 kg ekstra i bagasjen. Nei, vi har ikke gjort dette. Noen må ha lurt oss, eller plantet stoffet." De tre jentene innrømmer faktisk å ha kjøpt disse bagene. Og hvem ville vel ikke reagert når en liten bag veier over 3 kg?? Det er faktisk litt vekt, det.. Legger man til det faktum at de faktisk hadde kjøpt disse bagene som var innsmurt i kaffe, så blir det enda mer mistenksomt.

Beklager, men så lettlurt er hvertfall ikke jeg... Skyldig eller ikke skyldig, det vet jeg ikke svaret på. Det eneste jeg vet sikkert er at de MÅ ha merket den ekstra vekten de bar med seg.. Greit at de er unge, men LITT fornuft bør de da ha!

"Alt" om meg....?

2008-05-26T00:48:00.003+02:00

Fant denne hos Frøken Makeløs, og sporet den tilbake til orginalen hos Annikken. Her kommer altså min versjon, etter inspirasjon fra Frøken Makeløs....

Jeg har aldri vært forlovet og mitt lengste forhold varte i 3,5 år. Jeg har faktisk bare hatt lange forhold.. Den siste gaven jeg mottok var sjokolade fra mamma sin Dublin-tur. Nam nam ;) Sist gang jeg trente var vel da jeg svømte på torsdag, før det var en gang forrige uke. Jeg bruker mye penger på mat, reise og sko. Det er nødvendig, føler jeg. Man kan vel aldri ha for mange par sko? Det siste jeg spiste var mamma sin hjemmelagde middag.

Det første jeg legger merke til ved det motsatte kjønn er utstrålingen. Øynene er også viktige, og hendene. Favorittsangen min er nok vanskelig å svare på hva er, men CocoRosie med K-Hole og Beautiful Boys er nok de mest spilte i lista mi på laptop’en akkurat nå. Ellers er jeg veldig glad i rock. For tiden bor jeg i en herlig leilighet i heimbygda. Akkurat passe stor, nærme sjøen og med god utsikt og sol på verandaen hele dagen! Ungdomsskolen jeg gikk på ligger ikke så langt unna. Favorittkjøpresenteret mitt er Sørlandssenteret, men jeg er der sjelden.

Den lengste jobben jeg har hatt er på meny, men det blir nok andre boller når jeg er ferdig utdannet ;) Jeg eier opptil flere par terninger, men tulleringer aldri til folk. Og jeg har faktisk aldri vært i et bryllup ettersom vennene mine ikke har begynt å gifte seg ennå..

Hvis jeg hadde vunnet i et lotteri tror jeg faktisk at jeg hadde ringt søsteren min først, og så kanskje mine beste venner. Det vil jeg si at er ’mannen i mitt liv’ og en venninne jeg har kjent siden begynnelsen av ungdomsskolen. Sist jeg så dem var i 17.mai-helga. Når det gjelder fastfood, så spiser jeg veldig lite av det. Hvis det først skulle skje så blir det nok take-away fra Dolly Dimples, hvis det regnes som fastfood da. Hva den største løgnen jeg har hørt er vet jeg rett og slett ikke, men jeg har en ex som har skrønet om det meste.

Mitt favorittsted å spise med venner må nok være på brygga, men jeg er også veldig glad i å lage mat selv. Bilen jeg stort sett kjører rundt i er en søt, liten, blå Ford Focus <3 Det beste kysset jeg har opplevd var av ’mannen i mitt liv’ og jeg kan ikke huske sist gang jeg gråt. Det værste jeg vet å spise må være mat som er altfor sterkt krydret. Jeg liker krydret mat, men det er ikke noe særlig når kryddersmaken overtar alt. Kebab er et eksempel på det..

Det jeg liker best med meg selv må være min evne til å improvisere for å dekke over noe jeg ikke kan, mens jeg er minst fornøyd med at jeg er verdensmester i å utsette ting.. Mitt lengste skift jeg har hatt på jobb er 07-18. Favorittfilmen min er kanskje Fucking Åmål, men jeg liker også litt sånn gammeldagse filmer som Dirty Dancing og Grease. De klassiske disney-filmene skal man heller ikke glemme helt ;) Jeg kan forøvrig _ikke_ synge, og jeg kan ikke huske den siste konserten jeg var på.

Mitt forrige kyss skjedde sist søndag kveld da ’mannen i mitt liv’ dro.. Det er ca en uke siden nå. Jeg forlater aldri huset uten mobilen og nøklene, men har som regel også med meg lommeboka, en ekstra genser eller jakke og ei vannflaske. Jeg har både en bærbar og to stasjonære pc’er. Nå ønsker jeg meg en mac :)

Favorittkomikerne mine er Ylvis-brødrene og Anne Kat. Hærland. Jeg røyker ikke. Stort sett sover jeg alene, men hver helg og litt oftere også har jeg besøk av ’mannen i mitt liv’. Det er deilig å ha en varm rygg å legge seg inntil og noen å varme kalde føtter på. Avstandsforhold funker veldig fint, men ikke over veldig lang avstand eller veldig lang tid – med mindre man satser alt på det og det er ’ment to be’. Jeg har bare blitt stoppet av politiet en gang, i en rutine-kontroll da jeg var på langtur med kjørelæreren. Jeg foretrekker pannekaker fremfor armeriddere, tror jeg. Kaffe er godt, og jeg liker eggene best ’sunny side up’.

Jeg tror ikke på astrologi. Den siste personen jeg snakket med på telefonen var pappa, og mitt siste ubesvarte anrop er fra søsteren min. Den nyeste meldingen på mobilen min er en mms fra svigers med bilde av utsikten fra leiligheten i Spania – den utsikten jeg skal nyte i 2 uker i sommer. Akkurat nå har jeg på meg en svart singlet og pysjbuksa. Jeg liker det meste av syltetøy. Favoritten er nok aprikos. Jeg kan spille biljard, men er ikke noe mer enn litt over gjennomsnittlig god. Pistasj-is er best og ja, jeg liker kart. Jeg har vært på flere tema-fester. Alt fra bad-taste og 80-talls-party til temaet trafikklys og ”kom som du IKKE er”!

Våren er nok min favorittårstid og sist jeg lo av noe dumt var da jeg hørte om ”senke bensinpris-aksjonen” i går. I dag våknet jeg rundt kl ti. Det beste med vinteren er nok at det blir så lyst og ser så pent, varmt og mykt ut med snø på trær og busker. Samt at man kan stå på snowboard og lage snømenn. Jeg har faktisk aldri fått bot. Det første kjæledyret mitt het Mini og var en bitteliten fisk. Når det gjelder pirater, så synes jeg at Kaptein Sabeltann er litt kul!

Jeg har alltid bursdag i høstferien. Seriøst, det bommer aldri... Hva jeg skal bli når jeg blir stor, det vet jeg faktisk ikke ennå. Men det blir nok noe stort ;) Jeg skal hvertfall bli gammel! Jeg sitter på en bærbar pc nå, men jeg har en stasjonær rett foran meg også. Og ja, jeg smiler nå :) Jeg savner forresten ’mannen i mitt liv’. Hvis jeg skulle dratt noe sted akkurat nå, så må det ha vært til leiligheten i Spania. Varmt og deilig.

Jeg er litt betatt for tiden, men det skal vi ikke gå nærmere inn på. Favorittnavnet mitt er Synne. Jeg har flere bikinier, blant annet i fargene rød, limegrønn, turkis, og svart. Jeg var ikke på ferie i forrige måned og har aldri vært på cruise. Jeg har en søster. Hun er 4,5 år eldre enn meg. Jeg er i overetasjen, ettersom leiligheten min ligger i 2. etasje.. Jeg har ikke på meg noen smykker nå, men Morgan-klokka og krokodille-smykket ligger på bordet ved siden av meg. Nå som jeg er ferdig med denne skal jeg kanskje se om jeg finner veien mot senga. På tide å få seg litt skjønnhetssøvn ;)

Tidenes lengste innlegg, men her finner dere bokstavlig talt alt om meg. Må bare beklage hvis det frem står som litt rotete, men jeg har bare svart på spørsmålene i den rekkefølgen jeg fant dem i orginalen. Nå gjenstår det bare å spørre; tar noen utfordringen med å skrive en slik om seg selv...?

Noen tanker, sånn sent en søndags kveld..

2008-05-25T23:13:00.004+02:00

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg blir så lei meg av sånne bagateller?? Bare fordi han visstnok er opptatt (noe som det virker som skjer hver sommer), hvorfor er dette noe som gjør at jeg blir lei meg? Har skikkelig problemer med dette. Det er vanskelig, selv om jeg vet at jeg bare burde gi faen. Hvorfor klarer jeg ikke glemme deg? Hvorfor MÅ jeg kikke etter deg? Hvorfor bryr jeg meg egentlig? Du har aldri vært min, og du vil trolig heller aldri bli min. Likevel klarer jeg ikke helt å slutte å håpe...

Smaken av...

2008-05-23T21:58:00.001+02:00

For meg er dette smaken av sol, sommer og sørlandet ... ;)

What not to do #1

2008-05-23T16:59:00.002+02:00

5 komplimenter du IKKE skal gi den nye flammen din:

1. "Du er bedre i senga enn eksen min, selv om han var større."

2. "Det er veldig søtt at du holder med det fotballaget til tross for at de taper hele tiden."

3. "Jeg elsker at du er så avslappet i forhold til hvordan kroppen din ser ut og sånn. Eksene mine har alltid vært så sporty."

4. "Vi kan godt bli sammen, men det er ikke sikkert at det blir noe på deg."

5. "Det er så bra med deg, du tenker ikke konstant på sex sånn som andre menn gjør."

Og herved erklærer jeg agurk sesongen for åpnet...

2008-05-22T11:58:00.001+02:00

http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article3553973.ece

Les og le. Ja, da var det begynt gitt..

So happy together ;)

2008-05-21T21:58:00.004+02:00

Imagine me and you, I do
I think about you day and night
It's only right
To think about the girl you love,
And hold her tight.
So happy together
If I should call you up
Invest a dime
And you say you belong to me
And ease my mind
Imagine how the world would be
So very fine
So happy together

I can't see me loving nobody but you
For all my life
When you're with me
Baby the skies will be blue
For all my life

Har fått denne sangen på hjernen fullstendig. Og jeg aner ikke hvorfor. Synger og nynner på den fra morgen til kveld. En fin sang, synes jeg. Men likevel, hvorfor denne? Jo, det er nemlig denne låta som tv2 har laget til 'tippeligaen 2008*-reklamen sin. Noen som kanskje har sett litt vel mye på tv i det siste..? Øhm..

Så nå går jeg altså rundt som en levende reklame for tippeligaen. En fotball-serie som ikke engang er særlig spennende.. Ja, det er rart hvordan reklame påvirker og styrer folk. Heldigvis for meg (og alle rundt meg) at de i det minste har valgt en fin sang :)

Et spark bak, takk..

2008-05-20T22:34:00.003+02:00

Jeg skal absolutt ikke skryte på meg å være en aktiv blogger. Det går faktisk så lenge mellom hver gang jeg logger inn her at jeg må nullstille og fikse nytt passord for hver gang. Jeg kan ikke skylde på gullfisk-hukommelse, det går rett og slett bare for lang tid mellom hver gang. Så hvorfor er det så vanskelig for meg å blogge mer aktivt? Jeg vet rett og slett ikke.. Jeg leser mange blogger og har også kommentert en del. Inspirasjon mangler det heller ikke på. Jeg finner mye hos andre bloggere, fra nyhetsbildet og ikke minst fra mitt eget liv. Jeg har mye å få frem, men likevel havner lite av det på bloggen.. Jeg skriver faktisk ca et potensielt innlegg om dagen, det kommer bare ikke lenger enn til en fil på laptop'en min. Jeg kan heller ikke skylde på manglende internett-tilgang. Noen ganger kunne jeg virkelig trenge et spark bak. Så...spark i vei..

Og dermed var jeg tilbake her...

2008-05-04T22:53:00.002+02:00

Blogge igjen, ja. Det er virkelig på tide. Hadde store planer om å slenge inn et innlegg i slutten av mars da jeg oppdagen at bloggen hadde vært død i snart et halvt år. Dessverre forsvant det i glemmeboka, sammen med så mange andre av planene mine.. Ja, jeg er distre. Og ikke bare litt heller. Det er slitsomt innimellom, men samtidig helt greit. Men nok om det.

Siden det har vært så stille den siste tiden (eeehm..), så er det kanskje greit at jeg oppdaterer litt fort på hva som har skjedd i livet mitt. Det kan egentlig oppsummeres ganske kort; MYE! Det siste året jeg jeg satt en rekke personlige rekorder, blant annet i shopping, IKEA-turer, oppussing&flytting, soving og sosialt samvær med gamle venner. Det har aldri gjort så mye og vært så sliten, men jeg har heller aldri vært så lykkelig. Og er det ikke nettopp det vi alle ønsker...? Jeg kan oppsummere med at året 2007 var bra! Likevel skal jeg gjøre alt jeg kan for at 2008 skal bli bedre ;)

Så...hvis noen har lest seg litt tilbake på bloggen min, så ser man en tendens til at jeg bare blogger om våren. I 2006 holdt det i noen måneder, i 2007 klarte jeg meg litt utover hørten, og i år prøver jeg på nytt enda en gang. Med friskt mot og nye ideer satser jeg på å holde liv i bloggen litt lenger nå. Så dermed var jeg tilbake her.. Håper noen vil følge med på bloggen litt i år også :)

En varm trikketur på en kald høstkveld

2007-09-30T02:41:00.000+02:00

Jeg opplevde en ny situasjon i dag, en ny side ved en by som jeg mener er fylt med kalde mennesker. Ikke fysisk kalde som man så lett kan bli i disse kjølige høstdager, men innesluttede og lite sosiale i forhold til mennesker man ikke kjenner. Det er nemlig ikke bare en myte at folk i nord har denne kalde siden, og det er kanskje ikke så rart når man tenker på hvor lite fysisk kontakt man får med sine medmennesker og naboer når man største parten av året er polstret og pakket inn som om man skulle på polferd. Ja, det er jaffal ikke langt fra sannheten. Men i dag opplevde jeg altså en ny tilstand. Det var bursdagsfeiring hos en venninne i Bærum og jeg valgte å tilbringe kvelden der. Da de andre nærmere midnatt valgte å sette kursen mot Bærums ”fantastiske” uteliv, fant jeg ut at jeg heller ville dra hjemover. Jeg satte kursen mot trikken og fant meg et ledig sete da jeg kom meg ombord. Det var lite folk, men det passet meg egentlig bra. Desto nærmere sentrum vi kom, desto flere folk kom det også på. Ganske logisk ettersom det var lørdag kveld og nærmet seg ”dra på byen”-tid. Disse fakta vil da også si at det var alkohol inne i bildet, som det seg hør og bør være når man skal gjøre byen utrygg på en god lørdag. Jeg tror kanskje det var denne alkoholen som var årsaken til den hittil ukjente situasjonen som oppstod. For på en relativt kald og regnfylt høstdag i dette nordlige land begynte nemlig folk å snakke med hverandre. Ikke på den måten som man skulle tro, sånn venner snakker med venner, men man snakket nå altså med fullstendig ukjente folk. Folk man ikke hadde sett før og trolig heller aldri kom til å se igjen. Skjønt man aldri skal si aldri, med tanke på hvor liten denne byen faktisk er. Det var en koselig opplevelse. En situasjon som gav meg tro på at vi ikke helt kan gi opp å bli kjent med nye mennesker, selv om man vanligvis opplever menneskene man møter på gata som innesluttede og kalde. Jeg tror rett og slett at jeg skal begynne å kjøre mer trikk på lørdagskveldene :)

1 down, only 2 to go

2007-09-27T00:08:00.000+02:00

Jeg snakker om oppgavene jeg holder på å skrive i forhold til mine mange kurs på skolen. Ja, det har seg nemlig sånn at når man velger visse retninger innen høyere utdanning så må man skrive oppgaver underveis for å bevise at man faktisk har lært noe. Ellers får man ikke ta eksamen. Ganske greit det, tenker du kanskje. Og, jo, jeg er enig i det. Det er faktisk veldig greit at noen på en måte fremdeles "passer på" deg, sørger for at du MÅ gjøre noe litt før den siste uka før eksamen da alle plasser på lesesalen er okkupert av skippertakmetode-studentene.
Jo, det er greit med oppgaver. Bare ikke fullt så greit når man har tre slike oppgaver som skal leveres i løpet av en uke. Så her sitter jeg da. 12 timer og 9 minutter på overtid faktisk. Vel og merke i forhold til leveringsfristen på oppgave nr 2. (Oppgave nr 3 skal heldigvis ikke leveres før fredag, noe som vil si at jeg fremdeles har 36 timer på meg. Skulle bare så gjerne brukt de 36 timene på litt mer enn å skrive oppgave da!) Jaja.. Det er ingenting å gjøre med det. De kan jo ikke akkurat gjøre meg et hode kortere bare fordi jeg er litt sent ute. Better late, than never! Men når man ser sånn på det så kan det kanskje være en fordel å faktisk skrive på denne oppgaven da, i stedet for å blogge. Såååå... Ha en fin natt folkens! Det skal jaffal jeg ha...

En blogg om egentlig ingenting, men likevel så mye..

2007-09-24T12:57:00.001+02:00

Jeg hører den rytmiske duren av telefonen min som vibrerer mens den ligger på kjøkkenbordet. Jeg tar en rask titt på displayet før jeg bestemmer meg for å svare, noe jeg vanligvis aldri gjør. "For en uvane", vil du kanskje tenke, men jeg er ikke enig i det. Det har faktisk blitt slik at folk ikke lenger forventer at jeg tar telefonen når de ringer. Å ringe meg er en måte å gi beskjed om at de vil snakke med meg, slik at jeg kan ta kontakt når det passer. Det er slik det er, slik det har blitt. Veldig greit egentlig synes jeg :) Men denne gangen tar jeg altså telefonen. "Hva? Kommer du allerede nå? Ahh.. Åkei da.." Jeg drar litt på ordene før jeg trykker på den røde knappen som markerer en slutt på den korte samtalen. Trodde jeg hadde litt bedre tid enn dette. Det tror jeg alltid. Akkurat nå kunne jeg faktisk trenge litt bedre tid også, men det er ikke bare å be om sånt. En avtale er en avtale, tida går bare så mye fortere enn jeg hadde trodd.

Å hvile, - på grønn resept

2007-09-17T05:53:00.001+02:00

Jeg må roe ned. Virkelig roe ned. Etter å ha gått på høygir på jobb i hele sommer og på begynnelsen av høsten for å komme skikkelig i gang med studiene, begynner jeg rett og slett å bli utslitt. Nesten som det kosedyret man hadde nå man var liten. Det man dro med seg overalt og som var både høyt og lavt i løpet av en dag. Ja, det er jaffal ikke langt fra. Sånn bortsett fra at man ikke bare kan kjøpe en ny 'meg' hvis jeg blir litt slitt i stoffet eller ørene begynner å løsne.. Kjenner det godt i beina etter å ha løpt byen rundt på jakt etter egentlig ingenting og kjenner det i hodet etter å ha vært sosial hele helga. Ikke minst skjønner jeg det på det faktum at jeg nesten ikke sover lenger. Jeg er jo med på det meste som skjer og gir meg ikke før jeg har gjort enda litt mer enn det som kreves. Men nå er jeg sliten. Og jeg innrømmer det! Og det skjer jo ikke ofte at jeg innrømmer at noe er galt eller at jeg ikke orker. Synes nesten jeg fortjener en applaus for det, eller kanskje ikke. Men nå blir det forandringer her.. Både positivt og negativt. Kanskje mest positivt, ettersom det ikke er noe deilig å føle seg mer eller mindre fullstendig ødelagt til enhver tid. Så dagen i dag har jeg bestemt meg på å bruke på å gjøre INGENTING! Og det skal bli deilig det :) Så...ja, hva skal jeg finne på da? Var visst ikke så lett likevel dette..

16 september

2007-09-16T09:32:00.001+02:00

Ja, nettopp. 16 september. Det er dato'en i dag. En søndag, og enda en regnværsdag. Er det noe jeg har glemt? Hmm.. Det føles jaffal sånn.. Jaja.. Ny dag og nye muligheter. God morgen, alle sammen :)

Unloved...?

2007-09-09T17:43:00.000+02:00

Jeg ble glemt. Ja, rett og slett glemt. Av min egen familie! Jeg hadde sagt ganske så tydelig at jeg ville være med når de skulle kjøre til flyplassen, men de gadd ikke engang så mye som å stikke hodet innom og si hadet når de gikk. Det gjør de alltid. Derfor vet jeg at jeg ble glemt. Og det føles ikke bra.

*trist meg*

Verdens beste!!

2007-09-09T02:54:00.000+02:00

Jeg har verdens beste svigermor. Eller "svigermor" blir vel litt mer riktig å si. For hun har jo egentlig ikke den rollen for meg lenger, selv om det i praksis kommer til å bli sånn fremover likevel. Litt rart, men samtidig veldig koselig.

Grunnen til mitt svigermor-hyllest-innlegg er at jeg var innom hos hans foreldre igjen tidligere i dag. Lørdags-lunsj med min gamle familie :) Det er noen år siden sist vi satt sånn, men det var fremdeles like koselig. Og hun er fremdeles den beste! Syntes det var så koselig å se meg igjen, sa at de hadde tenkt mye på meg, håpet at jeg kom oftere innom fremover og sa at de gledet seg til å se mer til meg. Og ikke minst sa hun at det bare var å si fra hvis jeg trengte noe. Tilbød meg til og med å låne bilen! "Ja, vi har jo flere biler enn vi egentlig trenger, så det er bare å si fra hvis du vil låne den innimellom." Den dama er rett og slett fantastisk... Hva skulle jeg gjort uten..?

Jeg kan jo ikke avslutte dette innlegget uten å ha nevnt svigerfar også. Eller "svigerfar" that is. Han var jo tross alt også tilstede. Mannen jeg tidligere alltid har respektert høyere enn noen annen, sett opp til og nærmest fryktet, viste seg å bare være koselig og imøtekommende. Trodde aldri jeg skulle få oppleve han sånn. Han var som den vanlige mannen i gata, selv om man fremdeles kunne merke at han er en utrolig intelligent mann som er verdt å respektere. Det som virkelig slo meg i dag var den utrolig menneskelige siden ved han. Den siden som jeg bare har hørt om tidligere. Ikke minst å se kjemien han hadde med 'sin bedre halvdel' var utrolig. Jeg har fått tilbake troen på at det finnes en ekte kjærlighet. De to er beviset på akkurat det.

"Velkommen tilbake til familien!" er de mest fantastiske ord jeg har hørt på lenge. Rett og slett fordi det virket så oppriktig ment. Ja, jeg føler meg virkelig velkommen. Gleder meg til å være en del av den gjengen igjen, for dette er folk du vet at ikke kommer til å svikte. Verdens beste familie.

Hverdagens irritasjonsmomenter

2007-09-05T18:12:00.000+02:00

Jeg irriterer meg mye for tida. Kanskje for mye, men jeg synes det er greit å irritere seg litt også. Jaffal ettersom jeg vanligvis er en sånn person som bare godtar det som skjer. Ikke godtar hva som helst, men godtar at folk gjør ting på ulik måte. Det er jo sånn det skal være. Men nå er det altså mye som irriterer meg. Som plystring (gjerne høyt, falskt og helt uten at det passer inn), at det er 5 meter lang kø i den éne åpne kassa på butikken, naboer som finner ut at det er greit å ha et nachspiel som holder ca 500 andre ikke-festende naboer våkne hele natta. Og at hun jeg bor sammen med ber meg om å ta oppvasken når jeg ser at den nesten bare består av ting hun har brukt mens jeg ikke har vært hjemme. Ikke at det er noe galt i å ta oppvasken, men jeg vasker helst opp mine egne ting - og mener at det samme burde alle andre gjøre. Det å irritere seg over noen man bor sammen med er vel bare en naturlig del av livet. Jeg er bare glad for at det ikke har kommet før nå. For nå kan jeg faktisk begynne å telle ned. 2 måneder...minus noen dager kanskje. Ny leilighet, nytt sted. Mer plass, mine egne ting. Og ingen som fyller opp oppvaskkummen og ber meg vaske opp...

I nattens mulm og mørke

2007-09-04T02:32:00.000+02:00

Det er mørkt ute. Kanksje ikke så rart siden det er midt på natta. Likevel er jeg våken. Helt alene i det stummende mørke. Det er både en deilig følelse, samtidig som det er litt ensomt. Jeg liker egentlig nettene best. Det er bare da jeg virkelig har tid til å tenke, ettersom det bare er da jeg er helt for meg selv. Jeg er vel ikke helt alene, men har følelsen av det likevel. Det er rolig her av den enkle grunn at ingen andre faktisk tenker over at jeg bruker nettene mer effektivt enn dagene. Det er det som er farlig med å studere. Så lenge man gjør det man skal og møter opp på det obligatoriske, så er det ingen som bryr seg om hvordan man disponerer dagene eller snur rundt på døgnet. Farlig. Farlig frihet rett og slett!

Så da sitter jeg her i mørket igjen. Atter en natt. Tenkende. Det er egentlig ikke så mørkt ute heller, selv om det er natt. Jeg vet at et sted langt der ute blinker stjernene på det blå teppet mot meg. Jeg ser så vidt litt av himmelen gjennom sprekken mellom gardinene. Ikke nok til å faktisk se stjernene, men jeg vet likevel at de er der. Det er kanskje derfor jeg ikke føler meg ensom selv om jeg er alene. Jeg har jo alltid selskap i stjernene. På samme måte som det alltid er lys i enden av tunnelen.

Singel

2007-09-03T13:57:00.001+02:00

Ja, det er det eneste ordet jeg trenger å si nå. Singel. Det ene ordet forklarer alt. Og igjen er det Facebook som har "skylden". Ikke skylden for at noen har blitt singel, men skylden for at jeg vet dette. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg mener om dette nettstedet, selv om utfallet forsåvidt var litt mer positivt denne gangen. Tror jeg.

En regnværslørdag

2007-09-01T18:01:00.000+02:00

Det regner i dag. Store tunge regndråper henger ned fra nødtrappa på det stygge blå og hvite huset som befinner seg noen meter unna vinduet mitt. Bakken er våt. Det er på en måte litt trist vær, men samtidig så vil jeg ikke kalle det trist. Jeg liker nemlig regnvær. Spesielt når jeg kan sitte sammenkrøllet i senga mi inne og bare se ut på det. Sånn som i dag, eller jaffal sånn som det har vært frem til nå i dag. Men snart må jeg ut. Jeg kan jo ikke bare sitte inne, selv om det er utrolig deilig. Har tilbringt mer eller mindre hele dagen i senga, men nå er det slutt. Spise, dusje, pakke, rydde, gå herfra. Here we go! Heim til ho mor og hennes fantastiske middager. Akkurat sånn en regnværslørdag burde være :)

Vanskelig vennskap

2007-08-31T16:36:00.001+02:00

Hvorfor?? Ja, hvorfor...? Det er det eneste spørsmålet jeg har å stille nå.. Hvorfor skal du (ja, jeg snakker om han jeg tidligere har blogget så mye om) plutselig begynne å ta kontakt med meg igjen nå? Har brukt ganske så mye tid på å venne meg til at du ikke lenger var en del av livet mitt siden den dagen i slutten av mai da du tydeligvis bestemte deg for å bare kutte meg ut av livet ditt. Den dagen du sluttet med de koselige meldingene du jevnlig sendte. Den dagen stillheten begynte...

Nå er vi plutselig venner igjen. Etter 3 måneder med stillhet. Ganske så gode venner også virker det som. Venner av den typen som virkelig bryr seg, som følger med gjennom up’s and down’s. Venner av den typen som spør hvordan du har det, ikke bare for å spørre, men fordi man faktisk bryr seg (og, ja, man merker faktisk forskjell!). Venner som om ingenting har skjedd...men det har det faktisk..

Det er vanskelig. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så vanskelig å være venner. Vanskelig fordi jeg ikke lenger forstår hva du tenker. Vanskelig fordi jeg ikke lenger vet når stillheten kan dukke opp igjen. Men kanskje mest vanskelig fordi jeg ikke vet om jeg helt kan stole på deg igjen. Vanskelig fordi jeg ikke vet hvor jeg har deg.

From Sarah with love <3

2007-08-24T03:05:00.000+02:00

For so many years we were friends
And yes I always knew what we could do
But so many tears in the rain
Fell the night you said
That love had come to you
I thought you were not my kind
I thought that I could never feel for you (feel for you)
The passion and love you were feeling
And so you left for someone new (someone new)
And now that you're far and away
I'm sending a letter today

-Chorus-
From Sarah with love
She'd got the lover she is dreaming of
She never found the words to say
But I know that today
She's gonna send her letter to you
From Sarah with love
She took your picture to the stars above
And they told her it is true
She could dare to fall in love with you
So don't make her blue when she writes to you
From Sarah with love

So maybe the chance for romance
Is like a train to catch before it's gone
But I'll keep on waiting and dreaming
You're strong enough to understand
As long as you're so far away (so far away)
I'm sending a letter each day

-Chorus-
From Sarah with love
She'd got the lover she is dreaming of
She never found the words to say
But I know that today
She's gonna send her letter to you
From Sarah with love
She took your picture to the stars above
And they told her it is true
she could dare to fall in love with you
So don't make her blue when she writes to you
From Sarah with love

From Sarah with love
She'd got the lover she is dreaming of
She never found the words to say
But I know that today
She's gonna send her letter to you
From Sarah with love
She's gotta know what you are thinking of
'Cause every little now and then
And again and again
I know her heart cries out for you

From Sarah with love (come on)
She's got the lover she is dreaming of
From Sarah, from Sarah with love
Never found - words to say, ahh
But today, but today
From Sarah with love
She took your picture to the stars above
And they told her it is true
She could dare to fall in love with you
So don't make her blue when she writes to you
From Sarah with love

So don't make me blue
When I write to you
From Sarah with love.

Facebook

2007-07-14T16:03:00.000+02:00

Nå for tiden bruker alle Facebook. Jeg er også en av alle. Jeg liker ikke å følge strømmen, men gjorde det denne gangen også. Dessverre... Lenge så jeg på Facebook som en positiv ting. Det var en ypperlig mulighet til å følge med på hva som skjedde med venner og kjente. På godt og vondt. Nå er jeg ikke lenger sikker på hva jeg mener om dette nettstedet. Greit at man har mulighet til å dele informasjon om seg selv med sine venner, men noen ganger kan man også risikere å finne ut ting man helst ikke ville vite. Og ikke minst finne ut ting man jaffal ikke ville få vite på den måten. Er det bedre å vite enn å ikke vite?

Ja, nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo logge inn på Facebook da jeg omsider fikk muligheten. Kikket litt på hva som var skjedd på min egen side siden sist og snakket litt med venner. Etter en stund følte jeg virkelig at jeg hadde fått med meg det meste av ”siste nytt”, men jeg hadde jo tross alt vært borte derfra en stund så jeg klikket meg inn på ulike venner og leste gjennom wall’en deres og kikket på bilder.

Alle som bruker Facebook selv vet hvordan siden ser ut når man går inn på sin egen profil. Under ditt eget profilbilde ligger en snartvei til dine venner, hvor det blant annet er bilder av seks forskjellige mennesker du har lagt til som venner. Det er ofte disse bildene som får meg til å gå inn på profilen til folk jeg kjenner. Det var også det som skjedde denne dagen, da jeg klikket meg inn på profilen til et menneske som tidligere er omtalt mye på denne bloggen. Ja, det er ikke vanskelig å gjette hvem jeg snakker om (sånn bortsett fra at ingen egentlig vet akkurat hvem jeg snakker om)... Og det var der det stod. Det jeg har fryktet siden stillheten inntraff, men ikke egentlig ville vite.. ”Relationship Status: In a Relationship”

Ja... Hva sier man egentlig til sånt? Hvordan skal man reagere? Dette var riktig nok noe jeg sånn halvveis hadde visst en stund, men nå var det virkelig bekreftet. Og det var ikke en god følelse jeg hadde i kroppen da jeg lot nyheten synke inn.

Tenk hvordan ting ville vært uten Facebook i denne situasjonen. Ja, jeg hadde kanskje basert en del av livet mitt på en løgn, men ”tar du løgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme”... Saken er nemlig den at jeg hadde det bedre når jeg ikke visste. Ikke bare er jeg skuffet over hvordan denne ”greia” mellom oss endte, men jeg er også skuffet over han. Skuffet over at han faktisk ikke var mann nok til å si noe til meg, noe han før eller siden måtte gjort hvis det ikke var for Facebook. Nå vet jeg riktig nok ikke om det var slik at det var meningen at jeg skulle få vite det på denne måten, eller meningen at jeg skulle få vite noe i det hele tatt. Det jeg derimot vet er at det gjorde situasjonen vanskeligere for meg. Og han slapp unna på en billig måte, selv om han kanskje ikke vet det selv ennå.

Hele situasjonen i seg selv er ganske syk. I det minste slik jeg ser den fra her jeg sitter med alle inntrykkene. Ikke bare har jeg ødelagt forholdet mitt til et fantastisk menneske, men jeg har også ødelagt forholdet mitt til Facebook. Jeg bruker fremdeles denne siden til å følge med på hva som har skjedd med kjentfolk, men må innrømme at jeg selv har blitt mye mer kritisk til hva jeg skriver der. Det er tross alt ikke all informasjon som er nødvendig å dele med folk man egentlig ikke kjenner..

19 juni/25 juni 2007

Stillheten 2

2007-06-19T14:10:00.000+02:00

”It’s been seven hours and fifteen days, since you took your love away..” Ja, hvem kjenner vel ikke til disse ordene?

Cinnead O’Connors sang fra det glade 90-tallet. Akkurat nå minner disse ordene meg om deg. Ikke fordi jeg har hørt mye på sangen den siste tida, men fordi jeg kan se mye av meg selv i henne når hun synger. Det har nemlig vært stille fra deg en stund nå. En lang stund. For lenge, dersom du spør meg. Men jeg er vel egentlig ganske inhabil i denne saken... 23 dager. Det er lenge det. Ikke lenge i den store sammenhengen, men lenge hvis man venter på noe. Og spesielt siden du sa at jeg ikke hadde ødelagt noe den natta. Jeg vet ikke lenger om jeg burde trodd på de ordene dine...

Du sa at du ikke var en player, men oppførselen din nå tyder jo på nettopp det. Jeg har inntrykket av at jeg var interessant så lenge du kunne få meg, så lenge jeg var tilgjengelig for deg. Når jeg så ikke gav deg det du ville fikk jeg bare en kald skulder. Det gikk fra å være fint mellom oss, en tid med mye kontakt og søte meldinger til en endeløs stillhet. Den gnagende stillheten. Jeg føler meg ikke lenger så ensom, men mer sårbar. Selv om livsmottoet innebærer at man skal elske som om man aldri har blitt såret, er jeg likevel reddere enn noen gang for å gi for mye av meg selv.

Akkurat nå er jeg faktisk glad for at jeg ikke gav deg stort mer enn selskapet den natta. Når jeg ser åssen du behandler meg etter det, kan jeg bare tenkte meg hvordan ting ville vært mellom oss hvis det faktisk hadde skjedd noe... Eller? Dette er sånt man bare kan spekulere i, men jeg kommer nok ikke til å legge tanken død på en stund. Det er en tanke som har tatt mye tid, en tanke som gjør vondt. En rar tanke. En stor tanke. En umulig ting å spekulere i nå, rett og slett fordi bare du vet svaret. Svaret ligger et sted i stillheten din.

Jeg har bestemt meg for å la stillheten seire i denne omgangen. Du sa at du nok ikke kom til å prøve deg på no sånt en gang til etter en avvisning, men jeg hadde likevel ikke trodd at det skulle bety total stillhet. Vel, goes around, comes around. Two can play this game ;) Hadde jeg bare visst hvordan det perfekte spillet skulle spilles, så hadde alt vært så mye enklere. Det enkleste hadde vel egentlig bare vært å glemme deg og gå videre. Prøve på nytt og lære av det som har skjedd. Enkelte feil kan man ikke rette opp i og da kan det være like greit å begynne på nytt med blanke ark.

Jeg kommer nok likevel ikke til å gå videre med det første.. ”Cause nothing compares to you.”

15 juni 2007

Stillheten

2007-05-31T08:05:00.000+02:00

Ingenting skjedde den natta. Ja, du husker kanskje natta da vi vandret sammen over brua? På vei hjem, mot ditt hjem. Den natta hvor blikkene, avstanden og de små berøringene sendte meg til til himmelen. Det skjedde altså ingenting. Ingenting annet enn hva som har skjedd før. Likevel skjedde det mye. Ikke der og da, men i ettertid.

Jeg lurer stadig på hva som gikk galt. Hvorfor ble den gode tonen mellom oss borte? Alt virket så bra, så lovende. Så ble det plutselig stille. Den gnagende stillheten. Den stillheten som gjør at man føler seg ensom uansett hvor stor folkemengde man befinner seg i. Jeg kikker stadig på mobilen. Fremdeles stille...

Onsdagen, den sjebnesvangre onsdagen. Sa jeg noe galt? Jeg vet det var noe du reagerte på. Tydeligvis meg, selv om du ikke kunne si det. Ikke ville si det kanskje. En uke med stillhet. Noe må det jo være. Ikke at det er første gang at vi mister kontakten. Det samme skjedde i april. Da kjente jeg deg ikke på samme måte, la ikke like mye i det. Det er verre nå. Nå som jeg innser at jeg virkelig har falt for deg.

Å falle, ja. Det gjør vondt. Jeg har lært at hvis man vil vinne noe, så må man satse. Ta løpefart og kaste seg ut i det. Gjør man noe halvveis er det lettere å mislykkes, og da gjør det enda mer vondt. Dette gjelder ikke bare kjærligheten, men mer generelt. Man må tørre å satse, tørre å gi en del av seg selv til andre, tørre å stole på at du har oddsene på din side. For man er vel ikke riktig klok hvis man kaster seg utfor en klippe og tror at det vil gå bra uansett åssen det ser ut der man lander? Det er hvertfall ikke det jeg tror, og denne gangen så landingsmulighetene ganske så bra ut. Faktisk overraskende bra. Men så feil kan man ta. Love makes blind.

Jeg løp, jeg satset, jeg hoppet og jeg falt. Det gjorde vondt. Det gjør faktisk fremdeles vondt. En hel uke med taushet. Er det alt jeg fortjener fra deg?

Det skjedde ingenting den natta. Kanskje det er nettopp det som ble galt?

En kvinnes behov

2007-05-31T04:23:00.000+02:00

*Hun trenger oppmerksomhet fra en som bryr seg om henne.

*Hun trenger hjelp fra en som har lyst til å tilfredstille behovene hennes.

*Hun trenger perioder da hun slipper å tenke på hva alle andre ønsker, og da noen istede som tenker på hva hun vil ha.

*Hun trenger noen som vet hva hun liker og som legger planer slik at hun ikke engang trenger å tenke.

*Hun trenger noen som forutser hva det er hun trenger og ønsker seg, og som tilbyr henne hjelp uten at hun trenger å spørre.

*Hun trenger noen som legger merke til henne, elsker henne og beundrer henne.

*Hun trenger noen som savner henne og begjærer henne.

*Hun trenger å elske uhemmet og å stole på at hun vil bli elsket tilbake.

*Hun trenger at noen bryr seg om hennes velbefinnende, forstår hva hun gjennomgår og erkjenner verdien i følelsene hennes.

*Hun trenger å ha noen å betro seg til som hun kan stole på, og som ikke misbruker tilliten hennes ved å avsløre hemmelighetene hennes for andre.

*Hun trenger noen som betrakter henne som spesiell.

*Hun trenger noen som kan hjelpe henne i hverdagen, slik at hun ikke føler at hun må gjøre alt selv.

*Hun trenger noen som hun kan ha lidenskapelig intimitet sammen med.

Losing my best friend...

2007-05-28T03:15:00.000+02:00

I wish I could do this the way you do. Just shut of all my feelings.. Thanks for everything. You'll always be the love of my life.

< /3 < /3 < /3

Amiel - Lovesong

Thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song

< /3

Close to you

2007-05-22T21:35:00.000+02:00

Lørdag natt. To mennesker. Vandrende over brua på vei hjem fra byen, snakkende om alt og ingenting. To mennesker. Tilsynelatende gode venner, men omverdenen vet ikke at de knapt kjenner hverandre. De har riktig nok hatt en del kontakt de siste to månedene, men man kan likevel ikke si at de kjenner hverandre. Ikke på det planet, ikke på den måten.

Lørdag natt. Bare en time senere. To mennesker i samme seng. Fremdeles snakkende, nå med en mer flørtende tone. Usikre blikk. Forsiktige berøringer. Man ønsker så mye mer, men tør ikke å vise det helt. Redd for avslag. Redd fordi man ikke kjenner hverandre. Likevel så nære hverandre i det blikkene møtes. To sjeler, en tanke. To mennesker, du og jeg.

Søndag morgen. En hånd strekker seg tvers over senga. Berøringen gir meg frysninger på ryggen. Frysninger av den gode typen. Jeg snur meg og to blikk møtes. Usikkerheten kan føles i lufta mellom oss. Uansett hvilke ord som bryter stillheten vil det bli feil. Jeg trekker meg forsiktig nærmere deg. Det lure smilet ditt sier så mye, men avslører samtidig ingenting. Du drar meg tettere inntil deg, legger de varme armene dine rundt kroppen min. Følelsen av trygghet. Tilhørighet. Leppene våre møtes forsiktig, litt nølende. Det føles riktig. Det er her jeg hører hjemme..

Long time, no see..

2007-04-22T03:46:00.000+02:00

Det har gått nesten et år siden jeg opprettet denne bloggen. Dessverre har den ikke blitt like mye brukt som jeg hadde i tankene den vakre maidagen jeg følte meg så inspirert. Ikke fordi det ikke har skjedd så mye det siste året, men kanskje heller fordi jeg har vært travelt opptatt med andre ting, og ikke minst opptatt med å skrive på min andre ikke-anonyme-blogg. Det er faktisk litt enklere å kunne blogge om dagligdagse hendelser og kunne nevne navn, steder og tider. Og ikke minst føles det bedre å få respons. Ja, jeg skriver rett og slett mer for andre enn for min egen del der.. Men denne bloggen er likevel langt fra glemt. Tenkte jeg skulle bruke disse vakre vårdagene (hvor jeg egentlig burde være travelt opptatt med å lese til eksamen) til å ta et tilbakeblikk på året som har gått. Ikke for andres del, men for å se hva jeg virkelig har fått med meg og lært av det som har skjedd i løpet av året.

Et år eldre, og forhåpentligvis litt klokere...

Er det slik det er å være jente?

2006-11-22T15:11:00.000+01:00

Og her sitter jeg atter en dag... Jeg i sofaen med vg nett foran meg, og gutta i hver i del av leiligheten med hissige raseriutbrudd over angrep de ikke ventet. Ja, de spiller dataspill. Age of Empires 2 denne gangen. Tidligere i høst var det Heroes 3 i gikk i, og i sommer satt hele gjengen samlet foran x-box'en. Sjokkert? Nei, ikke denne jenta.. Jeg har nemlig blitt vant til utbrudd som "Hvorfor i helvete angriper du meg nå??!", "Jævla f****tryne!" og "Skal vi ikke begynne å krige snart a?". Disse utbruddene kommer i tillegg med en slik styrke at man kan høre det når man går inn i bygården. Ja, ikke værst. De får jaffal trent stemmebåndene (og høyre hånda)!

Så stiller du deg kanskje spørsmålet om hvorfor ikke jeg også spiller i stedet for å sitte her og høre på? Jo, du skjønner det at jeg er jente. Jeg er riktig nok velkommen til å joine de, men jeg har ikke noen sjans til å hevde meg ettersom de allerede har spilt dette spillet i en god stund allerede. Og når jeg da endelig har fått installert dette spillet og begynt å lære litt, da begynner de på et nytt spill.. Håpløst!

Så sånn er det altså å være jente i en gutteverden. Det er visst ikke meninga at jeg skal følge med på det de holder på med og joine spillene deres. Om dette er en skjult konspirasjon mot jenter generelt er ennå uvisst, men kampen mot dataspillene vil fortsette. Jeg har heldigvis nå forstått at debatten må tas mens data'ene er slått av. Ellers er de forsvunnet i sin egen lille gutteverden der visuelle kriger og høylydte utbrudd er hverdagskost :) Kanskje dette er guttenes svar på å dagdrømme og oppnå barndomsønsket om å være verdensherre.

Jeg ønsker gutta mine jaffal lykke til, selv om jeg hverken kan være mot de eller med de. Nei, det skal ikke være lett å være jente....

Lovesong

2006-08-17T22:24:00.000+02:00

It's one thing to ask why we break up
Have you ever wondered why it is we fall in love?
Can you tell me, do you know what it is you're looking for?
Why do we need? Can you tell me why I care?
How is it that we hear that voice that says, 'I want you there'?

Thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song
And thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song

In a single moment you might be perfect
And sit in a window of my life
But how much, how much more would I yearn to see?
What would I strive to hide, now there will be no compromise?
So take it in your stride, I'll believe you now with a smile

Thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song
And thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song

Look into my eyes
Ours was no love sacrifice
For it has helped us to grow
And I'm sorry, I know just how far I have to go alone

Thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stupid love song
And thanks, you've been fuel for thought
Now I'm more lonely than before, but that's okay
I've just ready-made another stubid love song

I've just ready-made another love song
Just ready-made another love song

Dårlig dag..

2006-06-18T12:25:00.000+02:00

Eller det begynte vel egentlig i natt. Koselig vors, så tur på byen. Mye mas og tull, og svik fra folk jeg trodde visste hvor jeg hadde.. Ja, det finnes alltid noen som kan skuffe! I tillegg savner jeg kjæresten min, har en stefar som behandler og snakker til meg som om jeg skulle være 6 år og ikke kan noen ting, og jeg vil egentlig ikke være her. Akkurat i dag orker jeg faktisk ikke krangle...

Vet at det er lenge siden jeg har vært her og blogga, men sånn går det når man flytter og nabo'en har ustabil internettlinje :\ jaja.. I'll be back!

Mer å tenke på:

2006-05-20T08:32:00.000+02:00

Ikke lenge etter, kanskje faktisk allerede dagen etter forrige post her fikk jeg en melding fra ei venninne som jeg vil se på som en av de bedre personene i mitt liv. Hun skrev "Livets skjønnhet har ingenting med hvor lykkelig du er, men hvor lykkelig andre kan være på grunn av deg! Glad i deg :)" Skulle nesten tro hun hadde lest bloggingen min, men selv ikke hun vet om dette. Jeg følte jaffal at dette utsagnet gav meg litt mer å tenke på og en ny vinkling på sprøsmålet mitt.. Jeg har tenkt mye og mer, og ikke akkurat kommet frem til noen konklusjon. Likevel har jeg skjønt at det ligger mye i det venninna mi sa. Man blir ikke skikkelig lykkelig før andre rundt deg har det bra, og det har man stor mulighet til å påvirke selv :) Grip dagen og gjør noe godt for andre. Du vet aldri når det er for sent..

Dagens spørsmål..

2006-05-10T19:24:00.000+02:00

Blir man lykkelig av å være pen,
eller blir man pen av å være lykkelig..?

Aggresjon

2006-05-06T23:49:00.000+02:00

Jeg merker at jeg har mye sinne inne i meg nå. Har faktisk lyst til å slå noen, knuse noe eller bare skrike høyt. Det er noe som vil ut.. Jeg er sint av mange grunner. Sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å sette meg ned og lese når jeg vet så godt hvor mye jeg har igjen å gjøre før eksamen på fredag. Sint på samboerne mine for at de glemmer meg, eller overser meg. Jeg vet faktisk ikke helt hva de prøver på, men de klarer jaffal å få meg til å føle meg utenfor og mindreverdig. Sint på kjæresten min som får meg til å bli enda mer oppmerksom og tenke mer på dette. Sint på naboer som har fest og spiller musikk for hele nabolaget til langt på natt. Sint på meg selv fordi jeg ikke skjønner hva som skjer og hvorfor alt tydeligvis går galt nå. Kanskje mest av alt er jeg sint for at jeg ikke klarer å rope høyt om det som skjer..

Jeg har egentlig lyst til å la være å publisere dette, men samtidig så er det godt å få ut de fæle følelsene og tankene som ødelegger hodet mitt. Det hjelper å blogge. Dessuten har jeg lovet meg selv å være ærlig her. "Dette skal ikke være perfekt, det skal være meg." Det er lov å ha slike følelser, selv om jeg ikke trodde det skulle komme etter en så ellers bra dag. Sol, park, diskusjoner, deilig kjæreste, fuglesang, små barn, fine bilder og kos. Sånn bortsett fra nå har faktisk dette vært en ganske herlig dag :) Typisk at noe må ødelegge..

En ny årstid?

2006-05-05T21:16:00.000+02:00

Jeg kjente det allerede i det jeg våknet. Noe av den samme følelsen som i går, bare enda sterkere. Ja, det føles som om det er vår! I løpet av dagen har flere sikre vårtegn dukket opp. Først og fremst følelsen av at det ble for varmt å sitte i parken uten å brette opp bukser og ha t-skjorte. Videre kan jeg nevne rødkledde ungdommer med vanngevær, busser som spiller musikk for hele nabolaget, is-spising på vei fra butikken, sommerfugler i magen når jeg tilbringer tid med min nydelige kjæreste, folk som sitter langs Karl Johan med utepilsen i hånda og eksamensnervene som trenger seg frem når man sitter på lesesalen (og ser ut på det nydelige været fremfor å lese). Det deiligste er kanskje lukten av grill, nyklipt gress og maling. Da vet man at våren virkelig er her.. Ja, kom så fort du kan. Det betyr nemlig bare en ting; at sommeren er like i nærheten. Ja, til sommer! Sommer, sol og sørlandet :)

Et nytt liv har begynt!

2006-05-02T18:16:00.000+02:00

Ingen vet hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra. Heller ikke hvor jeg skal. Det siste vet jeg forøvrig ikke selv enda. Noe jeg derimot vet er at jeg kommer til å komme innom her til tider. Jeg har nemlig bestemt meg for å begynne å blogge. Anonymt faktisk, derfor navnet Vivian som er langt unna mitt eget, men likevel beskriver meg ganske bra. Vivian betyr levende, akkurat slik jeg føler meg når jeg blogger. Når jeg virkelig kan være meg selv og la tanker og meninger flyte fritt rundt på skjermen. Jeg føler at jeg kan legge ut det meste av det jeg skriver her uten å være redd for å såre venner eller at de skal tolke noe feil. Jeg må kanskje sensurere noe, men det er nok bare små detaljer som kunne avslørt meg. Ellers skal jeg være meg selv fullt og helt her. Dette skal ikke være perfekt, det skal være meg. Jeg vil være den personen som jeg er, og ikke den som alle andre forventer eller tror at jeg er. Det er nemlig det som til nå har fått meg til å la det meste ligge upublisert hittil. Jeg vet at mange venner, venners venner og bekjente sikkert hadde hatt godt av å lese det for å få et annet syn på hva som skjer rundt her, men det er lettest slik. Lettest å bare tie og la isbreene seile sin egen sjø.

Denne blogginga skjer etter oppfordring fra en utrolig bra kjæreste som mente at jeg burde dele flere av tankene mine med resten av verden, slik at jeg kan få tilbakemelding fra utenforstående som ikke er farget av det som har skjedd før. Likevel vil jeg nok si at dette kommer tilå bli skjevt på en eller annen måte. Det kommer til å bli subjektivt, men det er denne versjonen dere får, det er tross alt bare denne jeg kan. Foreløpig er det bare dette ene mennesket som har fått lese en del av mine mange skriblerier. Dette får han derimot ikke lese, selv om han nok får vite en del av det likevel. Jeg er for øyeblikket faktisk litt usikker på om han visste hva han gjorde da han gav meg denne ideen, men men..

Så... Velkommen til min blogg! Et sted for tanker, ideer, meninger, raseriutbrudd, fremtidsplaner, drømmer og alle andre ting jeg tenker på.

Enjoy!