Er det slik det er å være jente?

Og her sitter jeg atter en dag... Jeg i sofaen med vg nett foran meg, og gutta i hver i del av leiligheten med hissige raseriutbrudd over angrep de ikke ventet. Ja, de spiller dataspill. Age of Empires 2 denne gangen. Tidligere i høst var det Heroes 3 i gikk i, og i sommer satt hele gjengen samlet foran x-box'en. Sjokkert? Nei, ikke denne jenta.. Jeg har nemlig blitt vant til utbrudd som "Hvorfor i helvete angriper du meg nå??!", "Jævla f****tryne!" og "Skal vi ikke begynne å krige snart a?". Disse utbruddene kommer i tillegg med en slik styrke at man kan høre det når man går inn i bygården. Ja, ikke værst. De får jaffal trent stemmebåndene (og høyre hånda)!

Så stiller du deg kanskje spørsmålet om hvorfor ikke jeg også spiller i stedet for å sitte her og høre på? Jo, du skjønner det at jeg er jente. Jeg er riktig nok velkommen til å joine de, men jeg har ikke noen sjans til å hevde meg ettersom de allerede har spilt dette spillet i en god stund allerede. Og når jeg da endelig har fått installert dette spillet og begynt å lære litt, da begynner de på et nytt spill.. Håpløst!

Så sånn er det altså å være jente i en gutteverden. Det er visst ikke meninga at jeg skal følge med på det de holder på med og joine spillene deres. Om dette er en skjult konspirasjon mot jenter generelt er ennå uvisst, men kampen mot dataspillene vil fortsette. Jeg har heldigvis nå forstått at debatten må tas mens data'ene er slått av. Ellers er de forsvunnet i sin egen lille gutteverden der visuelle kriger og høylydte utbrudd er hverdagskost :) Kanskje dette er guttenes svar på å dagdrømme og oppnå barndomsønsket om å være verdensherre.

Jeg ønsker gutta mine jaffal lykke til, selv om jeg hverken kan være mot de eller med de. Nei, det skal ikke være lett å være jente....