Facebook

Nå for tiden bruker alle Facebook. Jeg er også en av alle. Jeg liker ikke å følge strømmen, men gjorde det denne gangen også. Dessverre... Lenge så jeg på Facebook som en positiv ting. Det var en ypperlig mulighet til å følge med på hva som skjedde med venner og kjente. På godt og vondt. Nå er jeg ikke lenger sikker på hva jeg mener om dette nettstedet. Greit at man har mulighet til å dele informasjon om seg selv med sine venner, men noen ganger kan man også risikere å finne ut ting man helst ikke ville vite. Og ikke minst finne ut ting man jaffal ikke ville få vite på den måten. Er det bedre å vite enn å ikke vite?

Ja, nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo logge inn på Facebook da jeg omsider fikk muligheten. Kikket litt på hva som var skjedd på min egen side siden sist og snakket litt med venner. Etter en stund følte jeg virkelig at jeg hadde fått med meg det meste av ”siste nytt”, men jeg hadde jo tross alt vært borte derfra en stund så jeg klikket meg inn på ulike venner og leste gjennom wall’en deres og kikket på bilder.

Alle som bruker Facebook selv vet hvordan siden ser ut når man går inn på sin egen profil. Under ditt eget profilbilde ligger en snartvei til dine venner, hvor det blant annet er bilder av seks forskjellige mennesker du har lagt til som venner. Det er ofte disse bildene som får meg til å gå inn på profilen til folk jeg kjenner. Det var også det som skjedde denne dagen, da jeg klikket meg inn på profilen til et menneske som tidligere er omtalt mye på denne bloggen. Ja, det er ikke vanskelig å gjette hvem jeg snakker om (sånn bortsett fra at ingen egentlig vet akkurat hvem jeg snakker om)... Og det var der det stod. Det jeg har fryktet siden stillheten inntraff, men ikke egentlig ville vite.. ”Relationship Status: In a Relationship”

Ja... Hva sier man egentlig til sånt? Hvordan skal man reagere? Dette var riktig nok noe jeg sånn halvveis hadde visst en stund, men nå var det virkelig bekreftet. Og det var ikke en god følelse jeg hadde i kroppen da jeg lot nyheten synke inn.

Tenk hvordan ting ville vært uten Facebook i denne situasjonen. Ja, jeg hadde kanskje basert en del av livet mitt på en løgn, men ”tar du løgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme”... Saken er nemlig den at jeg hadde det bedre når jeg ikke visste. Ikke bare er jeg skuffet over hvordan denne ”greia” mellom oss endte, men jeg er også skuffet over han. Skuffet over at han faktisk ikke var mann nok til å si noe til meg, noe han før eller siden måtte gjort hvis det ikke var for Facebook. Nå vet jeg riktig nok ikke om det var slik at det var meningen at jeg skulle få vite det på denne måten, eller meningen at jeg skulle få vite noe i det hele tatt. Det jeg derimot vet er at det gjorde situasjonen vanskeligere for meg. Og han slapp unna på en billig måte, selv om han kanskje ikke vet det selv ennå.

Hele situasjonen i seg selv er ganske syk. I det minste slik jeg ser den fra her jeg sitter med alle inntrykkene. Ikke bare har jeg ødelagt forholdet mitt til et fantastisk menneske, men jeg har også ødelagt forholdet mitt til Facebook. Jeg bruker fremdeles denne siden til å følge med på hva som har skjedd med kjentfolk, men må innrømme at jeg selv har blitt mye mer kritisk til hva jeg skriver der. Det er tross alt ikke all informasjon som er nødvendig å dele med folk man egentlig ikke kjenner..


19 juni/25 juni 2007