I familieselskap uten familien

Hva sier du til en aften ute på terassen? Med grilling, god vin, hyggelige mennesker og ild i peisen? Med gode historier, mye latter og diskusjoner om alt fra forsikringsselskaper og husbygging til ferieplaner og kakeoppskrifter. Nei, det høres kanskje ikke så verst ut..

Jeg er faktisk enig. Det er ikke så verst slik. Det vet jeg for slik var nemlig kvelden min i går. Vi var på grilling hos bonusbesteforeldrene mine (les: mormor&morfar til 'mannen i mitt liv'). En kveld fylt med alt det nevnte, og enda mer. Familieselskaper er en hyggelig greie, men det blir litt absurd når det ikke er din egen familie. Man merker at man ikke hører helt hjemme blant fire generasjoner godt sammensveiset slekt, selv om man er både ønsket og velkommen.

Jeg sliter nemlig litt med å følge med om de lange historiene om morellen (les: mor ellen), fru blom og herr hvermannsen. Mennesker jeg aldri har møtt og nok heller aldri kommer til å møte ettersom de allerede har vandret heden. Selv om historiene er morsomme i seg selv, så blir det litt feil å le med. Det ligger som mye mellom linjene i en slik historie. Det er så mye jeg føler at bare blir antagelser fra min side, selv om det er selvfølgeligheter for alle andre der. Hvis du skjønner.. Ikke minst føler jeg meg litt utenfor når alle andre har noe å bidra med mens jeg selv sitter der med glasset i hånda konstant for å skjule min manglende deltagelse.

Noe av det som reddet meg litt i går var at jeg ikke var den eneste som var der "på prøve". Jeg har tross alt vært med på leken i snart 5 år og begynner å forstå en del. Verre er det med 'frøken m', min forhåpentligvis fremtidige svigerinne. Til tross for hennes beskjedne erfaring klarer hun seg bra. Og heldigvis har vi også hverandre og man er som sagt sterkere sammen. 'Mannen i mitt liv', hans bror og vi to unge damene forskanset oss på en måte i et hjørne av langbordet i går. Uten det disse menneskene i umiddelbar nærhet tror jeg det hadde blitt en meget taus kveld for min del. Uansett hvor mye rødvin man heller i seg og denne leskedrikkens effekt på snakketøyet, så er det begrenset hvor mye man tør å slippe seg løs.

Man må nemlig spille et lite spill når man er med på slike happenings. Det er en fin balanse mellom høflighet, deltagelse og beskjedenhet. Hva man IKKE sier og IKKE gjør er minst like viktig som det som faktisk skjer når man er der. Det høres kanskje rart ut, men slik er det. Akkurat som en slags opptaksprøve eller et realityshow der du kan ende opp med å bli stemt ut på slutten av kvelden. Ikke at denne familien ville gjort det mot noen da.

Nei, takk gud for enorme mengder vin, en småberuset vertinne som for all del ikke skulle la noen glass stå tomme og en svigermor som en gang selv har vært i mine sko. Jeg overlevde kvelden og sitter faktisk igjen med noen koselige minner (i tillegg til rødvinsrusen som ikke helt vil slippe taket i dag). Ikke minst har jeg lært noe nytt. Kanskje det vil enda lettere å delta på neste familiehappening? For det er nemlig noe man må lære seg når det å passe inn i familieselskaper uten sin egen familie..