Jeg merker at jeg har mye sinne inne i meg nå. Har faktisk lyst til å slå noen, knuse noe eller bare skrike høyt. Det er noe som vil ut.. Jeg er sint av mange grunner. Sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å sette meg ned og lese når jeg vet så godt hvor mye jeg har igjen å gjøre før eksamen på fredag. Sint på samboerne mine for at de glemmer meg, eller overser meg. Jeg vet faktisk ikke helt hva de prøver på, men de klarer jaffal å få meg til å føle meg utenfor og mindreverdig. Sint på kjæresten min som får meg til å bli enda mer oppmerksom og tenke mer på dette. Sint på naboer som har fest og spiller musikk for hele nabolaget til langt på natt. Sint på meg selv fordi jeg ikke skjønner hva som skjer og hvorfor alt tydeligvis går galt nå. Kanskje mest av alt er jeg sint for at jeg ikke klarer å rope høyt om det som skjer..
Jeg har egentlig lyst til å la være å publisere dette, men samtidig så er det godt å få ut de fæle følelsene og tankene som ødelegger hodet mitt. Det hjelper å blogge. Dessuten har jeg lovet meg selv å være ærlig her. "Dette skal ikke være perfekt, det skal være meg." Det er lov å ha slike følelser, selv om jeg ikke trodde det skulle komme etter en så ellers bra dag. Sol, park, diskusjoner, deilig kjæreste, fuglesang, små barn, fine bilder og kos. Sånn bortsett fra nå har faktisk dette vært en ganske herlig dag :) Typisk at noe må ødelegge..
No comments:
Post a Comment