Hvorfor?? Ja, hvorfor...? Det er det eneste spørsmålet jeg har å stille nå.. Hvorfor skal du (ja, jeg snakker om han jeg tidligere har blogget så mye om) plutselig begynne å ta kontakt med meg igjen nå? Har brukt ganske så mye tid på å venne meg til at du ikke lenger var en del av livet mitt siden den dagen i slutten av mai da du tydeligvis bestemte deg for å bare kutte meg ut av livet ditt. Den dagen du sluttet med de koselige meldingene du jevnlig sendte. Den dagen stillheten begynte...
Nå er vi plutselig venner igjen. Etter 3 måneder med stillhet. Ganske så gode venner også virker det som. Venner av den typen som virkelig bryr seg, som følger med gjennom up’s and down’s. Venner av den typen som spør hvordan du har det, ikke bare for å spørre, men fordi man faktisk bryr seg (og, ja, man merker faktisk forskjell!). Venner som om ingenting har skjedd...men det har det faktisk..
Det er vanskelig. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så vanskelig å være venner. Vanskelig fordi jeg ikke lenger forstår hva du tenker. Vanskelig fordi jeg ikke lenger vet når stillheten kan dukke opp igjen. Men kanskje mest vanskelig fordi jeg ikke vet om jeg helt kan stole på deg igjen. Vanskelig fordi jeg ikke vet hvor jeg har deg.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Du er flink til å skrive :) Jobber du med det?
Jobber med det?? Hmm.. Tanken på å bli journalist har slått meg, men det skjer nok ikke. Skriver som sagt mest for min egen del. Skriver for å få tankene bort fra hodet. Skriver rett og slett akkurat det jeg tenker her og nå! Du er utrolig flink du også. Imponerende flink faktisk.. Og jaffal når man tenker på alder også! :)
Post a Comment