Hverdagens irritasjonsmomenter

Jeg irriterer meg mye for tida. Kanskje for mye, men jeg synes det er greit å irritere seg litt også. Jaffal ettersom jeg vanligvis er en sånn person som bare godtar det som skjer. Ikke godtar hva som helst, men godtar at folk gjør ting på ulik måte. Det er jo sånn det skal være. Men nå er det altså mye som irriterer meg. Som plystring (gjerne høyt, falskt og helt uten at det passer inn), at det er 5 meter lang kø i den éne åpne kassa på butikken, naboer som finner ut at det er greit å ha et nachspiel som holder ca 500 andre ikke-festende naboer våkne hele natta. Og at hun jeg bor sammen med ber meg om å ta oppvasken når jeg ser at den nesten bare består av ting hun har brukt mens jeg ikke har vært hjemme. Ikke at det er noe galt i å ta oppvasken, men jeg vasker helst opp mine egne ting - og mener at det samme burde alle andre gjøre. Det å irritere seg over noen man bor sammen med er vel bare en naturlig del av livet. Jeg er bare glad for at det ikke har kommet før nå. For nå kan jeg faktisk begynne å telle ned. 2 måneder...minus noen dager kanskje. Ny leilighet, nytt sted. Mer plass, mine egne ting. Og ingen som fyller opp oppvaskkummen og ber meg vaske opp...