Å hvile, - på grønn resept

Jeg må roe ned. Virkelig roe ned. Etter å ha gått på høygir på jobb i hele sommer og på begynnelsen av høsten for å komme skikkelig i gang med studiene, begynner jeg rett og slett å bli utslitt. Nesten som det kosedyret man hadde nå man var liten. Det man dro med seg overalt og som var både høyt og lavt i løpet av en dag. Ja, det er jaffal ikke langt fra. Sånn bortsett fra at man ikke bare kan kjøpe en ny 'meg' hvis jeg blir litt slitt i stoffet eller ørene begynner å løsne.. Kjenner det godt i beina etter å ha løpt byen rundt på jakt etter egentlig ingenting og kjenner det i hodet etter å ha vært sosial hele helga. Ikke minst skjønner jeg det på det faktum at jeg nesten ikke sover lenger. Jeg er jo med på det meste som skjer og gir meg ikke før jeg har gjort enda litt mer enn det som kreves. Men nå er jeg sliten. Og jeg innrømmer det! Og det skjer jo ikke ofte at jeg innrømmer at noe er galt eller at jeg ikke orker. Synes nesten jeg fortjener en applaus for det, eller kanskje ikke. Men nå blir det forandringer her.. Både positivt og negativt. Kanskje mest positivt, ettersom det ikke er noe deilig å føle seg mer eller mindre fullstendig ødelagt til enhver tid. Så dagen i dag har jeg bestemt meg på å bruke på å gjøre INGENTING! Og det skal bli deilig det :) Så...ja, hva skal jeg finne på da? Var visst ikke så lett likevel dette..